Fiskeridirektoratet fornøyd med rekordlave rømmingstall

Nyheter
1311

– Gir grunnlag for forsiktig optimisme, skriver Fiskeridirektoratet på sine hjemmesider.

Rapporterte rømmingstall for disse artene, som normalt står for volumet av rømt fisk, ble begge redusert med over 90 prosent fra 2016.

I 2016 rømte 128 000 laks, i 2017 står de foreløpige tallene på 10 000.

Øyvind Lie. FOTO: NIFES

For regnbueørret er tallene omlag 5800 mot 62 000 i 2016.

– Tallene over innrapporterte rømlinger for disse to artene i 2017 er gledelige, sier Øyvind Lie, direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet.

Han peker på at målrettet jobbing med rømmingsproblematikken hos både næring og forvaltning kan ha hatt betydning:

– Nedgangen kan skyldes både at systemene som skal hindre rømming blir bedre, og at man har bedre systemer for å avgrense rømmingsomfanget – når uhellet først er ute.

Ikke tydelig trendskifte
– Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sier Lie.

Nedgangen er stor målt i antall rømte fisk, men antall hendelser ligger på omtrent samme nivå. Antall registrerte rømmingshendelser i 2017 var 36, mot 43 året før.

Han sier videre at sluttrapportering på en rekke av rømmingene ikke har kommet inn.

– Vàr for enkeltrømminger
I 2017 var antallet fisk per rømming lavt.

For laks var det fem rømminger på over 1000 fisk, med største rømming anslått til 3000.

For regnbueørret var det tre rømminger på over 1000 fisk, også her med største rømming på 3000.

Til sammenligning, i 2016 var største antall rømt fisk i én enkelt-hendelse for både laks og regnbueørret på rundt 50 000.

– Dette viser tydelig at statistikken er veldig vàr for enkeltrømminger, sier Lie.

Kveite på rømmen
Et eksempel er den store kveite-rømmingen som fant sted i Hordaland i slutten av oktober. Der rømte 50 000 kveiter fra et anlegg på Bømlo.

– Denne ene hendelsen var betydelig, og er et godt eksempel på hvordan enkelthendelser kan få store utslag i statistikken, sier Lie.

I tillegg til de innrapporterte hendelsene har Fiskeridirektoratet også i 2017 registrert noen rømminger som ikke er rapportert og der kildene derfor er ukjent. Den mest omfattende av disse ser ut til å ha skjedd i Hordaland.

– Slike hendelser er alltid beklagelig, og en utfordring for både Fiskeridirektoratet og næringen, sier Lie.

Verner den ville laksebestanden
For å hindre innblanding av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander er det satt i verk ulike tiltak.

– Næringens tiltak, som planlegges av Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO), og tiltak i regi av Fiskeridirektoratet, utgjør nå en systematisk tilnærming til denne utfordringen, sier Lie.

De aller fleste vassdrag som inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk er inkludert i planene, og resultatene synliggjøres gjennom programmets rapporter.

– De langsiktige effektene måles gjennom genetiske undersøkelser og publiseres i et eget overvåkingsprogram, avslutter han.