Fiskeridirektoratet: 75 prosent av norske elver har lavt innslag av rømt oppdrettslaks

Nyheter
963

I 2018 ble det overvåket 205 vassdrag gjennom «Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag».  I 153 av disse er innslaget av rømt oppdrettslaks vurdert til å være lavt, men likevel er det fremdeles elver med til dels høye innslag av rømt laks.

Det skriver Fiskeridirektoratet på sine nettsider. 

Fakta

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Programmet koordineres av Havforskningsinstituttet og gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet, Rådgivende Biologer og NORCE. I tillegg mottar programmet overvåkningsdata fra Ferskvannsbiologen, Skandinavisk Naturovervåkning og Naturtjenester i Nord. Vassdragene som blir overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier som god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, representasjon av vassdrag av ulik størrelse samt å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data blir samlet inn fra sportsfiske om sommeren og høstfiske, stamfiske og drivtellinger (også kalt gytefisktelling) om høsten. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess, denne er beskrevet i rapporten der også ulike kilder til usikkerhet drøftes.

– For at den positive utviklingen skal fortsette er det viktig at vi innhenter den beste kunnskapen om situasjonen i vassdragene, og at denne hele tiden oppdateres og tilgjengeliggjøres for forvaltningen, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Resultater 2018
Til tross for en generelt positiv utvikling, er fremdeles forekomsten av rømt laks i vassdragene ujevnt fordelt langs kysten. Spesielt har har kysten fra Svenskegrensa til og med Rogaland svært lave innslag, mens Hardanger har den største tettheten av vassdrag med høyt innslag av rømt laks.

153 elver (75 prosent) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn fire prosent).

33 (16 prosent) elver ble vurdert til å ha et moderat innslag av rømt laks (4-10 prosent).

19 elver (ni prosent) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn ti prosent).

Kart fra Overvåkingsprogrammet 2018.png

Kartet viser lokalisering av elvene der innslaget av rømt oppdrettslaks er vurdert til å være lavt (< 4 %, grønne sirkler), middels (4 – 10 %, gule sirkler), eller høyt (>10 %, røde sirkler).

Genetiske studier viser at rømt oppdrettslaks har blandet seg inn i de ville bestandene, noe som synligjør behovet for en overvåking. Dette behovet har blitt ytterligere aktualisert gjennom innføringen av Kvalitetsnormen og Vannforskriften, som skal klassifisere henholdsvis laksebestander og laksevassdrag blant annet med tanke på rømt laks.

– Gjennom overvåkingsprogrammet har vi mulighet til å finne ut om både forebyggende og avbøtende rømmingstiltak har tilsiktet effekt, og det gir Fiskeridirektoratet grunnlag til å sette i verk nødvendige tiltak ved akutte situasjoner nær villaksens gytetid, sier Holmefjord.

Tiltak
Fra forvaltningens side gjøres det en rekke grep for å hindre rømt laks i å blande seg i de ville bestandene. Etter kjente rømminger kan Fiskeridirektoratet pålegge oppdretter å gjennomføre overvåking og eventuelle uttak av rømt laks i definerte vassdrag. Ved ukjente rømminger eller andre akutte situasjoner, har Fiskeridirektoratet opprettet avtaler med profesjonelle aktører for å ha mulighet til å utføre overvåking og uttak i aktuelle elver på kort varsel.

Alle rømmingssituasjoner er unike og må behandles for seg. Planlegging av overvåking og uttak krever at Fiskeridirektoratet vurderer en rekke faktorer som tid på året, antall fisk og ikke minst størrelse på den rømte fisk.  Disse faktorene vil videre vurderes opp mot aktuelle vassdrag som kan være i faresonen, og ikke minst sårbarheten.