Norges sjømatråd merker lite til omdømmefall som følge av rekordhøy andel av produksjonsfisk.
Mattilsynet har flere ganger i vinter rapportert om markedsandeler på nærmere 40 prosent fisk med skader og sår, såkalt produksjonsfisk. Slik fisk er ikke tillatt eksportert før den er feilrettet i Norge. Likevel har det vært avdekket tilfeller der dette har skjedd. Oppmerksomheten om dette har vært stor. Nylig ble det også kjent at europeiske foredlere har organisert seg for å få fjernet eksportforbudet.
På tross av dette har ikke omdømmet til norsk laks svekket seg nevneverdig. Det bekrefter kommunikasjonsdirektør Martin Skaug hos Norges sjømatråd.
– Ut ifra det vi ser ute i markedene er tendensene i stort at vi fremdeles har en veldig sterk posisjon hos verdens forbrukere og innkjøpere, og folk vet at Norge leverer kvalitet, forteller han til iLaks.
Ikke overraskende
Selv om posisjonen står seg for den norske laksen er Skaug og Norges sjømatråd likevel oppmerksom på at det forekommer varierende kvalitet i markedet.
– Jeg tror nok det som alltid vil kunne være unntak og enkeltaktører som får litt avvikende tilbakemeldinger, men overordnet står vi sterkt, sier han.
Skaug mener at en viktig forklaring på at laksens omdømme står sterkt i utlandet er at fisken er god, selv om den kan ha ytre skader og sår.
– Derfor er det også fristende å si at vi fremdeles har en veldig sterk posisjon hos forbrukere og innkjøpere verden over, og folk vet at Norge leverer kvalitet. Samtidig har jeg lyst til å presisere at dette ikke er så overraskende all den tid produksjonsfisken som forlater landet håndteres etter boka med hensyn til blant annet feilretting og klassifisering, sier han og understreker:
– Fisken i seg selv er jo fremdeles av god kvalitet med næringsinnhold og mattrygghet ivaretatt.
Tåler å snakke om det
Kommunikasjonsdirektøren er naturligvis opptatt av at næringen er proaktiv i å sikre opprettholdelsen av et godt omdømme for norsk laks fremover.
– Det første er selvsagt at produksjonsfisk håndteres i henhold til regelverket. Deretter vil åpenhet rundt utfordringene og hvordan man arbeider for å håndtere de kunne være positivt i det lange løp. Sjømatnæringen har en god «track record» på å løse krevende situasjoner, og er på en god forbedringsreise også nå, sier han.
Skaug er ikke bekymret for et offentlig ordskifte om produksjonsfisk-utfordringen.
– Den tåler vi å snakke om, med hverandre og med omverdenen. Samarbeid og dialog mellom alle relevante parter for å dele beste praksis og transparens i hvilke tiltak som anvendes for å forbedre seg vil også kunne være en viktig faktor, mener han.
Les også: Tar til orde for gjennomgang av produksjonsfiskutfordringene: – Hva er det vi styrer med?
