Norges sjømatråd svarer Laks i farta.
Ronny Slettmo fra Laks i farta kommer med mange gode synspunkter i sin kronikk 10. august. Unges synkende fiskekonsum er bekymringsverdig, noe som må arbeides med og er et fagfelt som ikke skal bestå av synsing.
Og heldigvis baserer vi i Sjømatrådet oss på fakta. I 2021 endret vi strategien i vårt Norgesarbeid, hvor vårt Nordenkontor nå jobber med et bredere spenn av markedsaktiviteter i Norge.
Vi jobber også tett med beslutningstakere i sjømatnæringen, dagligvarekjedene og restaurantsektoren for å kunne få opp sjømatkonsumet. Fisken skal bli et naturlig valg.
Barnefamilier er vår viktigste målgruppe, for som Slettmo skriver, så er ungene fremtidens forbrukere, beslutningstakere og foreldre. De må bli presentert for fisk og skalldyr tidlig for å få etablert gode spisevaner slik at de som voksne velger sjømat.
Må få flere raske, fristende sjømatretter
I dag er det kun syv prosent av Norges befolkning som følger Helsedirektoratets anbefaling om å spise fisk til middag to til tre ganger i uka. Dette høres dystert ut, men vi skal samtidig huske at i en global sammenheng så har Norge et høyt sjømatkonsum. I de siste FoU-tallene som tar for seg verdens sjømatkonsum, kommer vi på en 12. plass, med et snitt på 50,57 kg per person årlig.
I dag er det de eldre som spiser mest sjømat i Norge. Våre to siste trendrapporter (2021 og 2022) viser at sushi er den mest populære fiskeretten verden over, og den er en stor favoritt hos barn og unge.
Etterspørselen etter sushi gjenspeiler konsumtrendene vi har belyst i trendrapportene våre, for sushi er et perfekt convenienceprodukt, altså mat man kan spise i farta. Fiskeretten er ferdiglaget, enkel å ta med seg, krever ingen kokkekunnskaper eller tilberedningstid.
Det er nettopp dette folk vi ha – spesielt unge og småbarnsforeldre.
Travle småbarnsfamilier vil ha raske middager
For noen år siden skrev vi i Sjømatrådet rapporten Fiskespiseren. Den belyste sjømatkonsumet til alle nordmenn, og vi satte også fingeren på hva som kreves for at flere skal velge fisk.
Raskt fortalt ble 3260 personer spurt om sjømatkonsum, holdninger til fisk og om sitt syn på sjømatnæringen.
For å belyse fiskens plass hos norske barn, kan jeg her nevne noen av resultatene vi fikk fra deres foreldre, altså personer under 40 år. Det er de som avgjør hvor mye fisk Norges barn spiser.
Folk i denne aldersgruppen handler middager impulsivt etter jobb, gjerne av den som er først hjemme. Siden de er i en småbarnssituasjon og har lite med tid, ønsker de en middag som er enkel å lage, rask å få på bordet og som ikke er dyr. Dessverre blir fisken da bortprioritert, og noe av årsaken er deres uvitenhet om tilberedningsmåten.
Uvitenheten er noe vi i Sjømatrådet jobber med. Vi har relansert nettsiden godfisk.no, som har raske, fristende fiskeretter. Oppskriftene skal passe for alle – også de med dårlig tid og som føler seg usikre på kjøkkenet.
Småbarnsforeldre vil, men får det ikke til
Konsumentene under 40 år forteller at de er svært usikre på kjøkkenet når det kommer til å lage fiskemiddager. De vet ikke hvordan fisk skal tilberedes, og de vet ikke hvilket tilbehør som passer til for eksempel torsk og sei.
Som regel vet de hvordan de skal lage en god lakserett, men siden laksen er dyr, velger de billigere middagsalternativer, som kylling og kjøttdeig.
Fisken er lite synlig i butikker
Et annet problem som kommer tydelig frem i Fiskespiseren, og som Slettmo nevner i sin kronikk, er vareplasseringen fisk har i butikken. Småbarnsforeldre handler som nevnt middag på impuls, gjerne samme dag som den skal spises. Når de kommer stresset inn i butikken er kjøttproduktene godt synlig. Kjøtt er rett og slett svært gunstig plassert. Kjøtt og kylling blir dermed et naturlig, lokkende middagsalternativ.
Det er derimot ikke fisken, for den er vanskeligere å finne, gjerne gjemt helt bakerst. Småbarnsforeldre forteller også at nærbutikken kan ha dårlig utvalg av fersk fisk.
I tillegg savner de under 40 år inspirasjon og gode forslag til tilbehør som passer til fisk. De mener tilberedelse av fiskemiddager krever mye tid og planlegging. En annen tilbakemelding som er uheldig for fiskekonsumet, er at mange mener at det er kjedelig/en plikt å lage en fiskemiddag, mens det er morsommere/mer lystbetont å lage en kjøttrett.
Må bli enklere med fisk
Med disse tilbakemeldingene fra norske småbarnsforeldre, så har Ronny Slettmo helt rett. Norske butikker trenger absolutt flere smakfulle, bærekraftige og næringsrike i-farta-produkter av norsk sjømat. Produkter man kan spise hvor som helst, når som helst og uten å måtte tenke på tilberedning og oppvask.
Heldigvis har det kommet flere gode convenienceprodukter de siste årene. Fiskeburger og lakselenker er svært attraktivt, og nå har det også kommet laksekjøttdeig og flere forskjellig fiskemiddager som kan settes rett i ovnen, ferdig utstyrt med sauser og smakstilsetninger.
Norge har et rikt utvalg av fiskearter, ikke bare laks og torsk, så det skal absolutt være mulig for både barn og stressede foreldre å finne fisk som faller i smak.
Men for å få enda flere til å prøve fisk, må man gjøre noe med tankegangen til folk, de skal ikke se på fisk som plikt og kjedelig – spesielt ikke nå da helse og bærekraft har blitt en forbrukertrend blant spesielt unge.
Trendrapportene våre viser økende tendens til at folk reduserer kjøttkonsumet. Dermed har vi tidenes mulighet til å erstatte deres kjøttkonsum med sunn og bærekraftig fisk. Vegetarproduktene øker, og sjømatnæringa må henge seg på.
Så takk Ronny Slettmo som produserer Laks i farta. Norge trenger absolutt flere gründere som deg.
