Brit Hjeltnes tror det blir interessant å følge med på utviklingen, etter nye funn knyttet til omega-3 og CMS/hjertesprekk.
– Laksen er tross alt laget for å spise marine råstoffer. Ikke bare for å vokse, men for å ha en god helse og et godt immunsystem, sier Hjeltnes.
Etter å ha lest iLaks’ artikkel om Nordlaks, som opplevde et dramatisk fall i CMS-dødeligheten etter å ha gitt fisken fôr med høye konsentrasjoner av omega-3-fettsyrene EPA og DHA, tok hun til X (tidligere Twitter) med følgende beskjed:
Laksen har nok ikke hatt bare godt av « vegetarfôret». Dette kan kanskje forklare hvorfor det var mye mindre hjertespesialist/CMS før med mye mer omega3 naturlig i fôrethttps://t.co/RDPHANxfhp
— Brit Hjeltnes (@BritHjeltnes) February 8, 2024
CMS/hjertesprekk er en alvorlig hjertesykdom som rammer oppdrettslaks i sjø – og som er svært kostbar for oppdrettsnæringen.
Les også: Dramatisk dropp i CMS-dødelighet hos Nordlaks. Vitenskapen ser på Omega-3.
Bekymret
Overfor iLaks understreker Hjeltnes at hun forstår bakgrunnen for at laksedietten i større og større grad har beveget seg bort fra marine råstoff, til fordel for plantebaserte ingredienser.
– De marine råstoffene er begrensede og dyre, sier hun.
– Men noen av oss har vært litt bekymret for dette.
Tapt helsegevinst?
Hjeltnes trekker frem det store fokuset på sammenhengen mellom god helse og omega-3-fettsyrer når det gjelder menneskets helse, og innen humanmedisin. Hovedingrediensen i en klassisk «Möllers tran»-kapsel er konsentrert fiskeolje.
– Flere har spurt seg om man ikke mister en helsegevinst når man går over fra marint råstoff til et fôr med mindre omega-3, som følge av at man har måttet erstatte det med plante- og soyabaserte ingredienser, sier hun.
– Det er litt paradoksalt.
Hjeltnes påpeker at oppdrettsfisken spiste fôr med et betydelig høyere innhold av marine ingredienser, og dermed omega-3-fettsyrer, på 1980- og 1990-tallet. (Illustrasjonsfoto).– Har kanskje tenkt litt enkelt
Hun spør seg om standardfôret i dag ikke er godt nok egnet til å sikre en god fiskehelse.
– Man har kanskje tenkt litt enkelt når man uten videre gjorde de substitueringene man gjorde, og vi kan ha mistet noe i det nye standardforet, sier hun.
Hjeltnes har lang fartstid innenfor fiskehelse: Etter at hun pensjonerte seg fra jobben som direktør for fiskehelse på Veterinærinstituttet i 2020, har hun drevet konsulentfirma som fiskehelseekspert. Før dette ledet hun fiskehelseforskningen på Havforskningsinstituttet.
Nå er hun spent på hvordan resultatene fra Nordlaks, som Skretting og NMBU har publisert en vitenskapelig artikkel om, følges opp fremover.
– Ikke så enkelt
– Jeg innser jo at de marine ressursene er begrenset. Det er ikke så enkelt at man bare kan bruke fiskeolje. Kanskje løsningen blir å få frem nye vegetabilske erstatninger som er rike på disse fettsyrene, sier Hjeltnes.
Hun er også spent på potensialet som ligger i genteknologi.
– Med nye, genteknologiske verktøy vil man i større grad ha mulighet for å lage planter som inneholder gunstige fettsyresammensetninger. Det synes jeg er veldig interessant, sier hun.
Les også: Genmodifisert rapsolje gir bedre ytelse og mer omega-3 for fisken, mener forskere
