Veterinærforeningen har sammen med Akvaveterinærenes forening utarbeidet et svar til høring om «Forslag til tiltak for å motvirke negative miljøeffekter fra behandling av lakselus på akvakulturlovens virkeområder».
Veterinærforeningen er positiv til at departementet ønsker å begrense påvirkningen til miljøet fra norsk lakseoppdrett, men er usikre på om det å innskrenke den frie forskrivningsretten til dyrehelsepersonell, er riktig måte å gjøre dette på derfor har Veterinærforeningen utarbeidet et svar til høringen.
Uheldig regulering
Veterinærforeningen mener det er problematisk at direkte regulering av legemiddelbruk og konsekvenser for forskrivning av dem gjøres i et regelverk som i utgangspunktet er rettet mot oppdrettere og ikke veterinærer og fiskehelsebiologer som skriver ut legemidlene.
Akvakulturdriftsforskriften omfatter i utgangspunktet ikke veterinærer og fiskehelsebiologer. Dette vil lett kunne føre til utfordringer i forhold til hvem som har det overordnede ansvar for å fatte beslutninger om medisinering og hvordan den skal gjennomføres.
Fiskens velferd må gå foran miljøhensyn
Behandling av lakselus med legemidler må forskrives av autorisert veterinær eller fiskehelsebiolog. Før resept blir skrevet ut skal dyrets helse vurderes ut fra en klinisk undersøkelse og mulige alternativer for behandling vurderes. Ved valg av legemiddel skal dyrevelferd, dyrehelse, miljøpåvirkning, resistensproblematikk og mattrygghet vurderes. Alt dette i henhold til lov om dyrehelsepersonell.
Legemidlene som i dag er godkjent av Legemiddelverket har gått gjennom en lang prosess for å få markedsføringstillatelse, inkludert krav om hvordan legemidlet påvirker miljøet. Legemiddelverket foretar altså en total vurdering med bakgrunn i produsentens dokumentasjon som derved legger føringene for de prinsippene dyrehelsepersonell skal bruke til å foreskrive legemidlet. Høringsforslaget overprøver, slik vi ser det, Legemiddelverkets vurderinger, noe som vil gjøre vurderingen til fiskehelsepersonell i felt enda mer utfordrende.
Forebyggende arbeid er svært viktig i kampen mot lus, og dyrehelsepersonell jobber aktivt for gode forebyggende lusestrategier der behandlinger blir unntak, og ikke regelen. Likevel vil det kunne oppstå tilfeller der valg av behandlingsmetode må ta hensyn til dyrevelferden. Av og til vil badebehandling i merd med legemiddel være en mindre belastning for fisken enn behandling i brønnbåt eller ikke-medikamentell behandling. Dersom badebehandling blir forbudt i opptil 40% av alle oppdrettsanlegg mister fiskehelsepersonell fleksibilitet i valg av behandling, noe som vil kunne gå på bekostning av fiskens velferd og helse.
Vi må kunne behandle fisken på den måten som er best for fisken på det aktuelle tidspunktet gitt de begrensinger om miljøpåvirkninger som følger fra preparatets markedsføringstillatelse.
Krever en overgangsordning hvis endringer trer i kraft
Dersom de vedtatt endringene i Akvakulturdriftsforskriften skulle bli vedtatt med ikrafttreden fra 1. januar 2019, mener Veterinærforeningen at det av økonomiske og ressursmessige hensyn bør legges til rette for hensiktsmessige overgangsordninger for anlegg som påvirkes av endringen.
Når det gjelder spørsmål om hvorvidt Matilsynet skal kunne gi dispensasjon fra de foreslåtte begrensningene etter søknad, mener Veterinærforeningen at det ikke vil bidra til en bedre faglig vurdering, da fiskehelsepersonellet allerede har måttet foreta de nødvendige faglige vurderingene. Konsekvensen vil i stedet bli unødig merbruk av ressurser i Mattilsynet som allerede er presset gjennom kutt i vedtatte budsjetter.
Veterinærforeningen mener at det er viktig med miljøhensyn ved behandling, men at det i dette tilfellet må reguleres i legemiddelregelverket og ikke gjennom et direkte forbud i akvakulturdriftsforskriften.
