Statnetts strømstans i nord skaper trøbbel for havbruket: – Struper næringen

Statnett slår bremsene på i nord – og havbruksnæringen kan bli stående uten strøm til både nye prosjekter og elektrifisering av flåten.

Statnetts nye vedtak innebærer at ingen nye industriprosjekter nord for Svartisen får reservert nettkapasitet før nettet er betydelig oppgradert. Eksisterende prosjekter beholder sine tildelinger, men nærmere 30 planlagte prosjekter – flere av dem i sjømatnæringen – står nå i kø uten avklaring.

Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, sier næringen allerede merker konsekvensene.

– Vi har fått signaler fra flere bedrifter som er bekymret, også selskaper som vurderer å flytte prosjekter ut av landsdelen, sier han til iLaks.

Han peker på Statnetts egne lister, der flere havbruksselskaper står i kø for å få tildelt kapasitet. På listen finner man blant annet Lerøy, Lødningen fisk, Lofoten Salmon.

Setter stopper for elektrifiseringen
– Det gjelder blant annet settefiskanlegg, havbruksselskaper og prosessindustri. Mange av disse prosjektene er modne og klare til å realiseres, men de står nå på vent, sier Ystmark.

Elektrifisering av serviceflåten er et sentralt punkt i regjeringens visjon for havbruksnæringen. Sjøfartsdirektoratet har foreslått krav som blant annet innebærer at 90 prosent av energibruken i servicebåter under 24 meter skal være utslippsfri innen 2030–2040. Dette krever ladekapasitet, kabel og nettilgang langs hele kysten – infrastruktur som i dag i stor grad ikke finnes, understreker Ystmark.

– Staten forventer at vi skal elektrifisere servicefartøyene. Det krever ladekapasitet, kabel og nettilgang langs hele kysten. Det samme gjelder lukkede og delvis lukkede teknologier, større smolt og nye miljøløsninger. Alt dette forutsetter strøm.

– Uten kraft stopper alt
Ystmark minner om at utfordringene ikke begrenser seg til havbruk.

– Lakseslakterier, foredlingsanlegg og nye fôrfabrikker er også avhengige av kraft. Regjeringen ønsker økt produksjon av norske fôrråvarer, men det er i stor grad prosessindustri – og prosessindustri krever strøm. Uten kraft stopper alt.

Han mener vedtaket svekker investeringsviljen i hele landsdelen.

– Det som nå skjer, struper næringens tilgang på kapital og investeringsvilje. Det er allerede krevende å få nok strøm på Vestlandet og i Trøndelag. Nå blir situasjonen enda trangere i Nord‑Norge.

Ystmark mener Norge må endre måten kraftprosjekter behandles på.

– Etter mitt syn må vi begynne å prioritere. Matproduksjon, energi og kritiske råvarer må få fortrinnsrett i planprosesser. Vi er i en geopolitisk situasjon der sårbarhet for enkeltressurser er blitt tydelig, sier han.

– Hvis vi skal sikre mat, energi og kritiske mineraler, må planprosesser gå raskere, og viktige næringer må prioriteres. Regjeringen har strammet inn noe i forventningsbrevet til Statsforvalteren, men det er langt fra tilstrekkelig, legger Ystmark til.

Les også: Regjeringen ønsker nullutslipp: – Hvordan i svarte skal vi kunne etterfølge disse kravene?

– I praksis full stopp
Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, beskriver situasjonen som dramatisk.

– Det vi hører fra medlemsbedriftene nå, er i praksis full stopp. Sjømatnæringen er helt avhengig av mer strøm for å kunne utvikle seg, så dette er et problem, sier han til iLaks.

Han sier flere bedrifter nå må legge planer på is.

– Vi kjenner til bedrifter som planlegger utvidelser – både innen landindustri og havbruk – som nå må sette alt på vent. De er helt avhengige av strøm for å kunne gjennomføre investeringene sine.

Eriksson forteller at frustrasjonen er stor.

– Signalene vi har fått gjennom helgen og de siste dagene, viser en tydelig frustrasjon og oppgitthet blant bedriftene. Mange opplever at dette er svært hemmende for utviklingen av næringen.

Eriksson er særlig kritisk til at staten stiller krav om elektrifisering uten å sikre infrastrukturen.

– Når det gjelder elektrifisering av serviceflåten, fremstår det som ren utopi slik situasjonen er nå. Det finnes ikke ladestasjoner langs kysten, og ladeinfrastrukturen er ikke på plass. Selv uten Statnetts nye vedtak ville det vært umulig å gjennomføre elektrifiseringen slik kravene er formulert. Man starter i helt feil ende.

– En bakvendt kraftpolitikk
Eriksson mener manglende nettutbygging er et resultat av langvarig politisk forsømmelse.

– Jeg blir oppgitt over at politikere skyver ansvaret bakover i tid. Det blir ikke mer strøm av at politikerne spiller flasketuten peker på.

– Jeg savner litt den gamle gode «kraftsosialisten» og den kraftpolitikken vi hadde på 50‑ og 60‑tallet, da man hadde en klar visjon om å få strøm ut i distriktene for å bygge ut næringslivet.

Han mener dagens situasjon er et resultat av feil prioriteringer.

– I stedet har man brukt tid og ressurser på å bygge kabler til kontinentet for å selge overskuddsstrøm, mens man har glemt å oppgradere nettet hjemme. Resultatet er at vi ikke får strømmen dit den trengs for å skape verdier og arbeidsplasser.

– Dette er en bakvendtland‑politikk som har blitt ført over lang tid. Når et vedtak som dette kommer, er det ikke rart at næringen blir frustrert.