En lykkelig skilsmisse som sikrer fortrinnet

Vår kyst med Golfstrømmen er som skapt for bærekraftig produksjon av laks. Ved å forbedre utprøvd teknologi kan dette avgjørende fortrinnet videreføres, samtidig som kjente utfordringer i stor grad løses.

Den friske havstrømmen var – og er – selve basen for vårt viktige matproduserende havbruk. Siden pionertida på tidlig 70-tall er ulike utfordringer ryddet av veien. Vi snakker om målrettet arbeid med ny kunnskap, teknologi og vaksiner. Både hver for seg; eller i kombinasjon. Etter tiår med utvikling er næringa kommet langt. I realiteten er havbruk vesentlig mer avansert og tilpasset enn hva den jevne nordmann har kjennskap til. Samtidig; i dag står vi overfor et åpenbart kritisk veivalg for industrien.

Fra naturens side henger laks og lakselus sammen. I et ensidig avhengighetsforhold. Derfor har også denne koblingen overlevd som den største utfordringen for næringa. I teorien er det ikke vanskelig å skille laks og lus. Enten ved å sette fysiske barrierer, eller å melde permanent flytting fra havrommet.

Samtidig har slike løsninger åpenbare nedsider. Ved å forvalte havbruk mer og mer bort fra det grunnleggende fortrinnet, vil potensialet for å drive bærekraftig næring med forsvarlig bruk av ressurser avta tilsvarende. Sett fra innsiden av næringa synes dette å skje mer eller mindre bevisst, mens følgen i praksis blir at selve basisen for fornuftig drift langs norskekysten undergraves.

Derfor helt vesentlig å realisere ytterligere utvikling og optimalisering slik at selve fortrinnet i næringa opprettholdes. I flere år har SinkabergHansen – sammen med gode partnere – erfart at dyp drift effektivt vil begrense det fundamentalt uønskede «forholdet» lus og laks.

Grunnideen med først Atlantis, og etter hvert Nautilus, er enkel. At laksen senkes under sjiktet i øvre del av vannsøylen hvor både lus og tilhørende larver oppholder seg. I buret i dypet får fisken nødvendig luft i en tilpasset kuppel. Gjennom vannbåren fôring i et rolig og kontrollert miljø opprettholdes god dyrevelferd. Alle parameter på lusestatus, fiskehelse og vekst kontrolleres via avansert kamerateknologi – i tillegg til at driftsteknikere og veterinærer kontinuerlig følger opp.

Her videreføres altså fortrinnet med jevn gjennomstrømning av friskt sjøvann. Samtidig som laksen oppholder seg i en del av vannsøylen som ikke bare er fri for lus – men som også er langt mindre eksponert for uvær og tilhørende krefter. Dette, samt vesentlig mindre håndtering av utstyr og fisk, minimerer risikoen for rømning.

Etter første fullskala utsett av Nautilus på en av våre lokaliteter våren 2021 ligger nå meget interessant dokumentasjon på bordet: Null lus, bra tilvekst og meget god fiskehelse. I perspektivet bærekraft er det godt nytt, og en vesentlig framgang, at de naturgitte fortrinnene som åpnet for utviklingen av norsk havbruksnæring fortsatt kan bygges videre på.

Et solid og dedikert fagteam er godt på vei med konkrete justeringer for neste utsett; Nautilus 2.0 – også det på en hel lokalitet. Ut fra resultatene må det som kan spore til vesentlig handlekraft pekes på: Dette er teknologi som vil være aktuell for også mindre oppdrettere å ta i bruk. Årsaken er investerings- og driftskostnader godt innen rekkevidde for mange.

Iallfall i møtet med ressurskrevende og teknisk avanserte konstruksjoner. Både i kystnære farvann og lengre ut i havet. Eventuelt det motsatte; omfattende inngrep og anlegg på land som er frakoblet det grunnleggende naturgitte fortrinnet. Konklusjonen er derfor at tilpasset dyp drift som løser biologiske utfordringer, samt sikrer regionale aktører, bør høste berettiget interesse i og rundt næringa.