– Ekstrem lettelse av den foreslåtte skatten

Skattelekkasje fra Sp-topp Geir Pollestad har blitt stående uimotsagt.

Det skapte stor oppstandelse i går ettermiddag og kveld, da det etterhvert ble kjent at Senterpartiets nestleder, Geir Pollestad, hadde tatt til orde for store endringer i den foreslåtte grunnrenteskatten for havbruk. Intervjuet i Dagbladet ble publisert like etter lunsj mandag, og saken ble gradvis plukket opp av blant andre TDN Direkt, E24 og iLaks – like før og etter børsslutt.

Les også: Pollestad varsler store endringer i lakseskatten: – Klinkende klart at det er den rette prisen som skal gjelde

Flere meglerhus har drøftet skatteendringene i positive ordelag, men med klare forbehold.

Reell forskjell
– Finansministeren har i løpet av denne prosessen ved ulike anledninger kommet med uttalelser som ser ut til å støtte endringer i skatten, for senere å følge opp med forslag til løsninger som utgjør liten reell forskjell (blant annet normprisrådet). Vi mener imidlertid det er noen trekk i artikkelen som tyder på noen reelle lettelser i lakseavgiften, skriver Carnegie-analytiker Philip Scrase i et notat mandag kveld.

– For det første blir ikke nestlederen spurt ut om skatteinntektene på 3,8 milliarder kroner fra denne «anonyme kilden i Senterpartiet». Ettersom den brede konsensus har antydet at de faktiske lakseskatteinntektene vil være nærmere ti milliarder kroner, burde denne ekstreme lettelsen av den foreslåtte skatten ha berettiget et oppfølgingsspørsmål fra journalisten (spesielt siden artikkelen fokuserer på «endringer i skattebomben»). At journalisten ikke spurte nestlederen om denne uttalelsen kan tyde på at informasjonen er med vilje er lekket, mener han.

Ikke bestridt
Scrase er særlig opptatt av at utspillet har fått stå uimotsagt.

– Uttalelsen fra den «anonyme kilden i Senterpartiet» om skatteinntektene på 3,8 milliarder kroner er ennå ikke bestridt, selv etter at artikkelen har vært på nett i over seks timer. Hvis det ikke var substans i denne uttalelsen, argumenterer vi for at ledere i Senterpartiet, eller nestlederen selv, ville ha benektet opplysningene i artikkelen – spesielt på grunn av at nestlederen er grunnleggende for artikkelen.

Carnegie-analytikeren er betinget optimist, men spretter ikke champagne-korkene på vegne av investorene og oppdretterne ennå.

– Vi har lenge ventet positive endringer i lakseskatteforslaget, selv om dette i svært liten grad er nedfelt i våre estimater. Positive endringer vil derfor indikere oppside i våre verdivurderinger. Likevel forventer vi ikke at lakseskatteinntektene faktisk vil komme inn på 3,8 milliarder kroner i 2023 og heller ikke i 2024, da vi forventer svært høye laksepriser og dermed lønnsomhet i denne perioden. Finansdepartementet har trolig basert sine beregninger på mer moderate lakseprisforutsetninger for å få 3,8 milliarder kroner i skatteinntekter (beregninger er ikke offentliggjort).

Stor reduksjon
Hvis skatteendringen faktisk gjennomføres vil det slå hardt på resultatestimatene for oppdrettselskapene.

– Indikativ sensitivitet for 2023e EPS (resultat per aksje – red. anm.) hvis den totale skattebelastningen for næringen skulle være 3,8 milliarder kroner:

SALM EPS: ~+30 prosent
Mowi EPS: ~+15 prosent
MAS EPS: ~+20 prosent

– Selv om en så stor reduksjon i skattetrykket helt klart burde ha betydelig innvirkning på aksjekursene, mener vi markedet har mistet en viss tro på kommunikasjonen fra myndighetene i denne saken. Fortsatt argumenterer vi for at en moderat positiv aksjekursreaksjon er berettiget ettersom risikoen/reward fortsetter å være skjev til oppsiden, skriver Scrase.