Eide tester alternativt fôr i egne anlegg: – Bærekraft er hovedgrunnen

På sine lokaliteter i Nordfjord tester Eide Fjordbruk ut fôr med insektmel, kyllingmel og fermentert solsikkemel.

– Vi gjør dette i full, kommersiell skala over lang tid, slik at det representerer et realistisk utsett, sier Linn Haug Eide.

Hun tar en doktorgrad hos Eide Fjordbruk. Stipendiaten forklarer at det er gjort mye god forskning på alternative fôrråvarer, men ofte i mindre labforsøk med ideelle forhold.

– Når man gjør det i felt, i kommersiell skala, vil laksen ha det miljøet den faktisk har i produksjonen. Det gjør at vi kan se effekten av fôret bedre, sier hun til iLaks.

– Positiv effekt på tarmhelsen
Målet er å finne frem til nye, bærekraftige råvarer. I dag hentes 92 prosent av fôrråvarene til norsk oppdrettsfisk fra utlandet. I tillegg står fôrproduksjon for det meste av næringens CO₂-utslipp. Regjeringen har som mål at andelen norskproduserte råvarer skal opp til 25 prosent, og at alt fôr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034.

– Bærekraft er hovedgrunnen til at vi gjør dette, i tillegg til at vi ønsker bedre helse på fisken, sier Eide.

I forsøkene sammenligner de alternative råvarer mot et kontrollfôr bestående av konvensjonelt oppdrettsfôr. Eide Fjordbruk har holdt på med fôrforsøk siden 2021. Ifølge stipendiaten er resultatene med insekt-, solsikke- og kyllingmel så langt lovende.

– Vi finner ingen negative konsekvenser blant råvarene vi har brukt. Det er ingen forskjell i vekst eller fôrfaktor, og vi ser det som et positivt resultat at veksten ikke blir negativt påvirket. Med fermentert solsikkemel har vi sett en positiv effekt på tarmhelsen til fisken. Det er noe vi ønsker å se mer på, sier Eide.

– Flere litt skeptiske
Eide forteller at det i dag er begrenset tilgang og høy pris på fôrråvarene de har testet ut.

– Det finnes ikke nok til at mange lokaliteter i Norge kan bruke råvarene. Vi ser også at det er en øvre grense på hvor mye vi kan bruke. Det er ikke sånn at vi kunne brukt fôr med 50 prosent innhold av insektmel, sier hun.

De har testet fôr med åtte prosent insektmel, fôr med ti prosent kyllingmel og fôr med ti prosent fermentert solsikkemel. En annen utfordring kan være forventningene blant forbrukere, og blant innkjøpere av laksen.

– Ikke alle marked godtar alle slags fôrråvarer. Kyllingmel, for eksempel, er flere litt skeptiske til. Det kan virke som ikke alle forbrukere er helt klare for det. Noen land vil heller ikke selge fisk som er fôret med biprodukter fra slakteindustri, slik som kyllingmel, forklarer Eide.

– Så blir man jo stadig målt på karbonavtrykk eller miljøavtrykk, og det kan variere hvordan en råvare kommer ut av det, alt etter hvordan man kalkulerer avtrykket.

Les også: Eides månelanding: – Hvis vi kan få til dette i sjø – hvorfor skal vi gjøre det på land?

Det store spørsmålet
Insektmelet kommer fra Polen, solsikkemelet er fermentert av en dansk bedrift, og kyllingbiproduktene kommer fra slakterier i Norge og skandinavia, forteller Eide.

– Hva er det som gjør råvarene bærekraftige?

– Det er jo det store spørsmålet. Igjen så spørs det hvordan man måler bærekraft. Soya har for eksempel blitt upopulært fordi det bidrar til nedbygging av regnskog, og det er noe man ønsker å redusere bruken av. Så har regjeringen satt som mål at vi skal ha flere lokale råvarer, altså fra Norge, Norden eller Europa. Det ses ofte på som mer bærekraftig, og handler også om selvforsyning. Så det spørs litt om man måler etter selvforsyning, klima- eller miljøavtrykk, sier Eide, og fortsetter:

– Man ønsker heller ikke at produksjon av fôrråvarer skal konkurrere med matproduksjon, eller å bruke store områder til det som ellers kunne vært brukt til å dyrke menneskemat. Man vil helst ikke at råvarer som kunne ha blitt spist direkte av mennesker blir brukt til dyrefôr.

Les også: Det «forbudte» fôret: – Laks blir ikke genmodifisert fordi den spiser en GMO-råvare

Solsikkemelet er et biprodukt fra produksjon av solsikkeolje, opplyser Eide. Derfor har råvaren et lavt avtrykk.

– Det er bedre at det blir brukt i fôr enn at det blir brent. Med insektmel er det sprikende tall på karbonavtrykket, og det vil variere etter hva insektene selv fôres med. Spiser de restråstoff fra en annen industri vil det være mer positivt, enn om de livnærer seg på korn eller grønnsaker som kunne ha blitt spist av mennesker, forklarer hun.

Dyrker egne blåskjell
Blant råvarer som andre aktører ser på til fôr, finner man gjærsopp, alger og lavtrofiske arter (arter som ligger lavt i næringskjeden) som sekkedyr og blåskjell. Sistnevnte er også noe Eide Fjordbruk kan tenke seg å undersøke.

– Eide har en lokalitet der de produserer egne blåskjell, men fortsatt i liten skala. Det er enda ikke tilgjengelig i kommersiell skala til å gjøre slike forsøk som vi har gjort. Det kan også virke som at laksen er mest tilpasset de marine råvarene, så blåskjell er absolutt interessant. Hovedutfordringen der er at skallet må skilles fra muskelen på en kostnadseffektiv måte, forklarer Eide, og legger til:

– Noe annet vi ikke har sett på så langt, men som vi er interesserte i, er mikrobielle råvarer som gjær og bakteriemel. Grunnen til det, er at det ikke har vært tilgjengelig i så store mengder. Jeg tror vi vil se mer på dette, da det heller ikke har blitt utprøvd i stor skala før.

Les også: Havforskerne heier på blåskjell-fôr