Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula

Knut Nesse klatret fra ryddegutt i Skretting til konsernsjef i morselskapet Nutreco. Nå er 50-åringen lei livet som toppleder og slutter. Men kollegene har allerede veddet på at han sprekker innen to år.

De fleste mennesker må fra tid til annen erkjenne at nok er nok.

Knut Nesse (50) har kommet til et slikt punkt.

I drøyt seks år har han vært en av svært få nordmenn på toppen i internasjonalt næringsliv. Bryne-buen har ledet den nederlandske giganten Nutreco, som produserer fôr til husdyr og fisk, har 12.000 ansatte i 35 land og omsatte for 60 milliarder kroner i fjor. Stavanger-selskapet Skretting er en av bærebjelkene i konsernet.

Men nå er det altså over. Denne uken gikk Nesse ut av hovedkontoret i Amersfoort for siste gang.

– Jeg slutter med blandede følelser. Jeg liker veldig godt denne næringen og har fått mange gode relasjoner. Jeg har vært i selskapet i 23 år, så det var en veldig vanskelig beslutning, sier Nesse til Sysla.

Hjem til fjord og fjell

– Hvorfor slutter du?

– De siste tolv årene har det vært veldig mye jobbing, med 150 reisedøgn i året og høyt tempo. Jeg sammenligner det litt med toppidrett. Man ser ikke nødvendigvis ut som en toppidrettsutøver, men må nærmest leve som en.

– Jobben krever ekstrem dedikasjon. I jula spurte vi oss om det var slik vi ville leve resten av livet, og kom fram til at vi ønsket mer balanse i hverdagen. I tillegg fikk jeg signaler fra legen om at det kunne være lurt å legge om livsstilen. Summen av alt førte fram til beslutningen.

Samtidig legger ikke Nesse skjul på at han lengter hjem etter seks år i Nederland. Tidligere har han og familien også bodd til sammen fire år i Chile og Kina.

– Jeg savner tilgangen til fjell, skiløyper og fjorder. Og gamle venner. Man setter stadig mer pris på det norske når man bor i utlandet, det er iallfall min erfaring. Det blir kjekt å bo fast i distriktet igjen, vi skal bygge hus på Bryne. Jeg har vært gift med kona i 26 år, og huset blir vårt hjem nummer 11. Dette blir det siste, sier Nesse.

Kona Brit-Anne sa opp jobben i Norge og ble med flyttelasset sørover for seks år siden.

– Hun har vært sjef for støtteapparatet, sier ektemannen.

Sopet fabrikkgulvet

Veien til toppen var annerledes enn for mange andre i slike posisjoner.

Da han var ferdig på Bryne Gymnas i 1986, fikk Nesse sommerjobb som ryddegutt på Skrettings fiskefôrfabrikk i Hillevåg. Der skulle han sope gulvet.

– Etter hvert ble jeg spurt om jeg ville lære å styre produksjonsanlegget. Betingelsen var at jeg ble værende ett år, noe som passet meg greit.

• Ryddegutten som gikk til topps

Da han noen år senere var ferdig med økonomiutdannelse på BI, fikk Nesse fast jobb i bedriften. Han arbeidet med økonomistyring, logistikk, salg og markedsføring – før han endte opp i ledelsen. Allerede som 38-åring ble han sjef for Skretting og en del av Nutrecos konsernledelse.

– Jeg gjorde mye forskjellig. Jeg ble ikke supergod til noe, men lærte litt om alt. Det har vært en viktig ballast som leder.

Jærbuen har ikke reflektert spesielt mye over at han som norsk toppsjef i utlandet er medlem av en eksklusiv klubb.

– Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli toppleder. Jeg kommer fra normale kår på Bryne og var første generasjon akademiker i min familie. Jeg vokste nærmest inn i stillingen. Men det er jo gøy å være én av få i en slik posisjon, sier han.

Ingen pengeproblemer

Før Nesse flyttet til Nederland, var han spent. Ville han med sin norske lederstil og jærske lynne være for ydmyk i et internasjonalt miljø med spissere albuer enn hjemme?

– Hvordan gikk det?

– Miljøet er kaldere og mer konkurransepreget enn hjemme, og det kan bli litt ensomt på toppen. Jeg løste det ved ikke å bli en del av “gutteklubben grei” i Nederland. Når det gjelder lederstil, har jeg nok vært fast i sak, men mild i form. Det har ikke endret seg. Men jeg har vært målbevisst på vegne av organisasjonen, sier Nesse.

Det kan blåse på toppene, men å være sjef i utlandet er svært gunstig økonomisk. Ifølge skattelistene fikk Nesse utbetalt 13,3 millioner kroner i 2016, som er siste tilgjengelige år. I 2015 fikk han 17,9 millioner.

– I Nederland er nivået på lederlønningene litt høyere enn hjemme. Det betyr at jeg er økonomisk uavhengig i dag, og det er jo helt fantastisk.

– Betyr lønnen noe for motivasjonen?

– Nei. Det er en positiv bieffekt av jobben, men driven og dedikasjonen kommer fra et annet sted. Det handler om å sette seg mål sammen med organisasjonen, og nå dem, sier Nesse.

Plastkrise

Hva gjør man så når man trapper ned fra toppjobb og millionlønn som 50-åring? Knut Nesse skal redde havet.

Han er styreleder for det svenske initiativet Seabos (Seafood Business for Ocean Stewardship), som samler forskere og næringsaktører for mer bærekraftig forvaltning av havene. Fra nyttår går han inn i en 50 prosent stilling som administrerende direktør.

Det er pekt ut ti dominerende havbruksselskaper som kan påvirke utviklingen. Seks av selskapene er asiatiske og fire vestlige, deriblant Nutreco og norske Marine Harvest.

– Denne jobben oppleves litt som et “mission” for meg, sier Nesse.

Han er spesielt opptatt av plast i havet.

– I dag er det ett kilo plast per fire kilo fisk i havet. Prognosene viser at det vil bli ett kilo plast per kilo fisk om vi ikke endrer adferd. Det gir enorm forsøpling, og når plasten brytes nes, tas den opp av fisken.

– Vil vi at næringen skal vokse videre, må vi stoppe plasten i tide. Ryddedager langs strendene er prisverdige, men løser ikke problemet. Bedriftene som er storforbrukere av havet, kan spille en viktig rolle ved å bidra til at ny renseteknologi blir tilgjengelig, sier Nesse.

Kongelige kretser

Gjennom Seabos-arbeidet har han også fått et nært forhold til Sveriges kronprinsesse Victoria, som er organisasjonens beskytter.

– Hun er genuint interessert i saken, og det er ekstremt positivt at hun engasjerer seg. Da vi nylig var i Japan, var hun med på alle arrangementer. Og hun tok tog sammen med oss mellom byene. Vi har mye kontakt i forbindelse med møtene, og hun er veldig tilgjengelig. Men det er ikke akkurat sånn at vi sender sms-er til hverandre i det daglige.

• Kronprinsesse Victoria til Stavanger for å snakke havets sak

Foruten Seabos-arbeidet har Nesse framover tenkt å hjelpe bedrifter hjemme på Jæren.

– Jeg vil bistå bedrifter som må ut i verden for å vokse videre. Jeg har fått en del utenlandserfaring og tror jeg har noe å bidra med, for eksempel gjennom styreverv, sier han.

Enig i kritikk

Oppdrettsbransjen er omstridt og får mye kritikk. I Norge handler det i stor grad om lakselus og fisk som rømmer fra anleggene.

– Jeg har ikke problemer med den kritikken, og tror ikke det er så mye feil med den. Situasjonen knyttet til både lus og rømming må forbedres før næringen fortjener å vokse. Men vekst kan også skje gjennom ny teknologi, som lukkede anlegg. Jeg er optimist og tror vi kan få et gjennombrudd innen fem år, sier Nesse.

• – Kvinnene vil ikke til topps

Han mener imidlertid bransjen har et ufortjent dårlig rykte når det gjelder antibiotikabruk.

– Dette var et problem i Norge fram til tidlig 90-tall, men er i praksis borte nå. Likevel hører vi fortsatt snakk om det 25 år senere. Det betyr at bransjen ikke har vært god nok til å få ut budskapet, sier Nesse, som likevel erkjenner at antibiotika er et betydelig problem andre steder i verden.

– Tar bransjen kritikken på tilstrekkelig alvor?

– Ja, jeg mener de fleste selskaper er ydmyke overfor kritikken. Jeg tror også noen er frustrerte over at gamle sannheter henger igjen. Men man får det omdømmet man fortjener, og det betyr at kommunikasjonen har vært for dårlig. Det er ikke vits å synes synd på seg selv.

Sprekker han?

Skretting er stjernen i Nutreco-systemet. Selskapet omsetter for 20 milliarder kroner og står for omtrent halvparten av konsernets overskudd. I dag har Skretting 3500 ansatte i 18 land.

– Det er ikke alle som er klar over at denne store virksomheten styres fra Stavanger. Noe av det jeg er mest fornøyd med fra min periode, er at Skretting har blitt så mye mer internasjonalt. Utenom oljebransjen tror jeg vi er en av de mest internasjonale virksomhetene i byen, sier Nesse.

– Er du nå ferdig som toppleder for godt?

– Det er målsettingen. Jeg har lovet familien det.

– Men jeg har hørt at det allerede går veddemål mellom kolleger om at jeg sprekker innen to år. Første mål er å motbevise dem, så kan jeg kanskje innkassere et par vinflasker.