Født i Sarpsborg, men oppvokst i Fredrikstad. Fjernt fra store deler av norskekysten. Det var ingen selvfølge at Line Henriette Hjemdal skulle bli fiskeripolitisk talskvinne for KrF.
– Jeg er en allround politiker. I næringskomiteen så ligger jo fiskeri, så da måtte jeg bare starte å lære meg det. Jeg var saksordfører for havbruk i 2015. Det var en bratt læringskurve. Jeg brukte en uke og hadde fagfolk rundt meg for å øke kunnskapsnivået, sier Line Henriette Hjemdal til iLaks.
Vi møter stortingsrepresentanten på hennes kontor på Stortinget. Det er lite aktivitet i korridorene, ferien har gjort sitt inntog også her.
– Det er kjempespennende å få jobbe med et så viktig område for Norge. Det var slik at daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker kjente jo meg. Vi satt sammen i Bondeviks andre regjering. Vi jobbet for hver vår statsråd. Hun hadde fulgt meg tidligere. Aspaker sa: «Jeg trenger en saksordfører på denne meldingen som både er blå i hodet, opptatt av hav, grønn i hodet, opptatt av bærekraft. Kan du tenke deg å gjøre dette for oss?»
– Østfold blir aldri det store fiskerifylket
Politikeren fra Fredrikstad nølte ikke, og takket ja til utfordringen.
Et raskt søk på internett kan så litt tvil om politikeren er fra Sarpsborg eller Fredrikstad, men den tvilen blir raskt avklart.
– Jeg er Fredrikstadjente av hele meg, men har hatt to av mine første levedøgn på Sarpsborg sykehus. Jeg er rød og hvit i hjertet, FFK og Stjernen. Men hver gang jeg er reiser må jeg skrive hvor jeg er født, og da blir jeg påminnet jeg er født i Sarpsborg, sier hun og ler høyt.
Men selv om Østfold fylke ikke er det man kanskje forbinder med fiskeri, er byen kjent for blant annet rekebåter.
– Fylket jeg representerer har noe viktig innen fiskeri, men ikke det største. Med viktig mener jeg da jeg var på verdens største sjømatmesse med komiteen i Brussel, møtte jeg Sjømatrådet. Jeg sa: «Wow, så fine bilder dere har». Fordi da hadde de bilde av de små fine rekebåtene, ikke de store trålerne. Østfold blir aldri det store fiskerifylket, men vi skal være gode på det vi er gode på. Fylket er en viktig som regional fiskerihavn for fiskere i vår region, sier hun.
Forsvarer avgift
Da Stortinget vedtok en ny avgift for lakseoppdrettere, ble KrF sterkt kritisert av fiskeripolitisk talsmann i FrP, Oskar Grimstad. Grimstad var skuffet over samarbeidspartnere KrF og Venstre.
Hjemdal sier hun forstår skuffelsen.
– Jeg har stor respekt for at Grimstad er skuffet over meg og vårt parti. Men vi har en demokratisk prosess i partiet, at vi skal ha dette standpunktet. For meg som næringspolitiker er det avgjørende viktig. For meg som saksordfører så har vi gitt regjeringen handlingsrom på tid. Vi ønsker å få saken i budsjettet i 2018, men at avgiften for å få den utredningen. Vi går på en utredning. Vi skal bruke beste embetsverket vi har for å få fakta på bordet. Men at det skal legges fram i budsjettet. Det er gjennom budsjett vi kan innføre en avgift. Vi har også sagt at dette er en avgift som ikke skal innføres før juli 2018. Jeg har vært så lenge i dette gamet, at jeg vet ting ikke kan avklares raskt i et budsjett. Men trenger vi mer tid, ligger det til rette for det.
Hun synes Stortinget har tenkt klok rundt den nye avgiften, uavhengig av hva om man kaller den for arealavgift eller produksjonsavgift.
– Ingen i næringen liker å få en ny avgift. Navnet er ikke så viktig, det er intensjonen. De selskapene som får lov til å ha oppdrett i kommunen, at de skal betale noe tilbake til fellesskapet. Når jeg er ute og møter oppdrettsnæringen, så er det mennesker som vil sitt lokalsamfunn vel. De satser mye på det. De har mye dialog. Jeg heier på dem. Jeg tror også det er lurt når vi skal ha så stor vekst, at lokalpolitikere og lokalsamfunn ser at de får noe tilbake.
Sammenlikner med oljen
Hun mener Norge har mye å lære av hvordan man utnyttet oljen, selv om man også må tenke nytt.
– Vi skal over i en ny bølge som blir blå og grønn. Jeg mener at mine kollegaer som var her på tidlig 70-tallet, når vi fant oljen, de gjorde noe klokt. De satte rammevillkårne, eksplisitte fordi de ville at oljen og gassen skulle gi inntekter til landet. Det er felleskapet som eier fiskeriressursene, og inntekter skal tilfalle landet.
Men påpeker at ting har endret seg siden da.
– Vi lever i en helt annen verden. Det er mer globalisert, vi handler og vi må selge mer fisk ut av landet. Vi kan ikke ta noen blåkopi, men vi kan lære noe av den tiden, for eksempel å ha skreddersøm. Blå eller grønn skreddersøm for å få til det vi ønsker.
Vil unngå evig konflikt
Hjemdal er klar på at næringen må få vekst på en bærekraftig måte, og at man må få klare å kombinere dette.
– Vi må kombinere det. Klarer vi ikke det, er det kroken på døra. Bare se på andre land, der har de ikke lyktes med det. Da får de en kraftig dupp. Nå er vi på det tidspunktet at vi skal satse på oppdrett, men vi må også hanskes med de største utfordringene. Det er rømming og det er lakselus. Jeg tror også etterhvert avfall rundt, fordi det gjør noe med oppvekstvillkårene.
Før hun på forbilledlig vis beskriver laksens vandring.
– Jeg møter oppdrettsnæringen og de har et godt samspill med omgivelsene. De vet når villaksen skal svømme forbi. Men vi må få mer kontroll på lusepåslagene. Kunnskapen er motstridende i de forskjellige næringene, Staten må drive noen forskningsprosjekter selv. Vi må ha mer kunnskaper så vi slipper å sitte med den evige konflikten, sier hun.
– Men hvordan skal det løses i praksis?
– Vi setter rammevilkår, og næringen må løse det. Så enkelt er det. Jeg skal ikke ut og plukke lus, sier hun med et smil.
Føler seg velkommen
Hjemdal forteller hun om et vidt forskjellig møte med to næringer.
– Jeg opplever at fiskerinæringen har tatt meg utrolig godt imot. De har gitt meg kunnskap og positive. Mye mer enn da jeg jobbet i oljebransjen. Der fortalte en meg på en av de store oljekonferansene: «Du er den nye kvinnen i energi- og miljøkomiteen. Vi andre har vært her i 37 år – bare så du vet det».
Før hun roser fiskeri- og havbruksnæringen.
– Det har jeg aldri møtt i denne næringen. Det er en innovativ, fremoverlent næring som tar til seg nye mennesker. Lar oss få kunnskap, og har respekt for at jeg som politiker har en annen rolle enn de som næringsfolk, avslutter hun.
