– Det må føles ekstra bittert når nedtrekket er basert på tall som høyst sannsynlig ikke har rot i virkeligheten

Nyheter
0

Forskeren bak metoden som ligger til grunn for trafikklysmodellen mener at den gir et skjevt bilde av antall lus hos utvandrende villaks-populasjoner, og at den fører til for høye dødelighetsestimater.

– Jeg hadde vært med på å starte å rulle en snøball i nedoverbakke, den hadde begynt å leve sitt eget liv og jeg klarte ikke å stoppe den, har Jens Christian Holst tidligere uttalt om oppfinnelsen.

Han har i mange år kritisert bruken av trålfangstmetoden «Fish-Lift», som han selv var med på å utvikle, i trafikklyssystemet. Antall lus på utvandrende villaks (postsmolt) som fanges brukes som grunnlag for å beregne dødelighetsestimater for et gitt område.

Dette er et system som påvirker en stor næring. Da er det ekstra viktig at modellen kan etterprøves og stå for kritikk, sier havforskeren, som jobbet i Havforskningsinstituttet (HI) i over 20 år før han fratrådte i 2013.

Smålaksen returnerte
Holst mener at trålfangstmetoden sannsynligvis fører til for høye dødelighetsestimater, i forhold til det faktiske lusepåslaget for hele den utvandrende postsmoltpopulasjonen i et område. I forbindelse med den siste kapasitetsjusteringen for oppdrett leverte han et høringsinnspill, der han viser til flere eksempler som underbygger påstanden.

– Det beste eksempelet er gjerne da vi trålte i 2001, sier han.

De fant 60 lus i snitt på den utvandrende villaksen i Sognefjorden, og HI gikk ut med et dødelighetsestimat på 95 prosent (med 15 lus som grense) på postsmolten i fjorden. Holst påpeker at det på denne tiden var mindre kunnskap om hvor mange lus som må til for at en laks dør.

Trafikklysmodellen legger til grunn at mengden med lus på villaks sier noe om hvilken effekt det antas at lakselus fra oppdrettsfisk har på villaksbestandene. Målet er å redusere denne påvirkningen. Foto: Rune Muladal

– Med dagens måte å beregne dette på ville det tilsi at ingen fisk ville komme tilbake. Det var likevel normalt med smålaks som kom tilbake igjen i 2002. Det var jo litt sjokkerende, og resultatene var ødeleggende for dødelighetsprediksjonene vi hadde gått ut med, sier han.

Flere av datasettene Holst trekker frem, viser til god tilbakevandring av laks (som har tilbragt en vinter i sjøen) – til tross for at det året før var høye smittenivåer og/eller dødelighetsprediksjoner for det aktuelle området.

– Grovt og uakseptabelt
– Dersom man fortsetter å basere trafikklysmodellen på denne metoden uten å ta hensyn til den typen datasett som legges frem i min høringsuttalelse, mener jeg det vil være grovt og uakseptabelt, både forskningsetisk og for de oppdretterne som rammes, sier Holst.

Han mener også det er sannsynlig at fisken med lus endrer oppførsel, og derfor blir lettere å fange enn postsmolt fra samme populasjon med få eller ingen lus. I så tilfelle får man et skjevt bilde av i hvilken grad populasjonen faktisk er rammet av lus.

Han trekker frem at laks med lus i oppdrettsanlegg begynner å hoppe mer – og under forsøk der det har blitt tilsatt lus i tanker med smolt, har også smolten hoppet og svømt mer på veggene.

«Kan det for eksempel være at postsmolten som får luspåslag mister kontakten med stimen den svømmer i, og av den årsak blir hemmet i den kompliserte navigeringen gjennom fjorden mot havet? Noe som fører til en akkumulering av luseinfestert postsmolt i spesielle områder i fjordene?» skriver han i innspillet.

Sterke reaksjoner
Det er myndighetene som avgjør om oppdretterne i hvert produksjonsområde får øke (grønt lys), opprettholde (gult lys) eller må redusere produksjonen av laks (rødt lys). Regjeringen baserer seg på lusetall fra både HI og andre forskningsinstitutter.

Nærings- og fiskeridepartementet avgjør hvilket trafikklys hvert produksjonsområde får. Her ved fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap). Foto: David Berg Tvetene, NFD

HI bruker smolttråling etter utvandrende postsmolt, vaktbur som oppdrettssmolt står i 14 dager før de blir talt for lus, og fangst av sjøørret og sjørøye ved hjelp av ruse og garn, ifølge instituttets nettsider.

Nylig fikk PO3 (fra Karmøy til Sotra) og PO4 (Nordhordland til Stadt) «rødt lys» for henholdsvis andre og tredje gang på rad. Flere av oppdretterne der, som nå må redusere sin produksjonskapasitet med seks prosent, reagerte kraftig.

– I dag er ein ramsvart dag for Sulefisk, Solund og Vestland! Årets trafikklys er fastsett og vårt mest frykta scenario er vorten ein realitet, skrev PO4-oppdretter Sulefisk på Facebook.

– Alvorlig
Firda Seafood-sjef Lina Braanaas Utne, som også driver i PO4, mener nedtrekket er «dramatisk for hele konsernet».

– Vi har beregnet at det tredje trekket vil bety et samlet tap av råstoff på 6.300 tonn fisk årlig, målt mot kapasiteten vi hadde før trafikklyssystemet ble innført. Dette utgjør cirka to måneder arbeidsstans på vårt slakteri og foredlingsanlegget Martin E. Birknes for 100 ansatte. Hvert nedtrekk er mer dramatisk enn det foregående, fordi det begrenser våre muligheter til å tilpasse oss og kompensere gjennom tiltak og produksjonsplanlegging, uttalte hun.

Lina Utne Braanaas. Foto: Firda

Les også: Varsler tap av arbeidsplasser og investeringer etter rødt trafikklys og nytt nedtrekk

Hva tenker du om reaksjonene fra oppdrettere i disse områdene, som nettopp fikk beskjed om at de får «rødt lys» og nedtrekk i produksjonen?

– For oppdrettere som får nedtrekk vil jo dette være alvorlig. Det er klart at det får konsekvenser for de som rammes. Det må føles ekstra bittert når nedtrekket er basert på tall som høyst sannsynlig ikke har rot i virkeligheten, sier Holst, og legger til:

– Det gode er at det kan gjennomføres relativt enkle forsøk for å avklare disse forholdene. Det håper jeg oppdrettene nå krever og at slike forsøk gjennomføres.

Etterlyser gjennomgang
Holst har flere ganger tidligere rettet kritikk mot metoden, og det han mener er sannsynlige feilberegninger av antall lakselus på utvandrende villaks.

– I prinsippet har jeg ikke fått noen tilbakemelding. I begynnelsen var ikke dette en stor eller særlig alvorlig sak, fordi det ikke var noe trafikklyssystem, men en type grunnforskning som skjedde, og som resulterte i noen dødelighetsprediksjoner. Men da trafikklyssystemet kom på trappene, tok jeg opp igjen dette på et mer formelt nivå, ved å sende e-poster direkte til lederne (i HI), forteller han.

– Jeg vurderer datasettene som overbevisende i forhold til at det må være noe feil i tallene som kommer ut av modellen, sier Holst om bruken av sin egen oppfinnelse til å avgjøre «trafikklysene». Her fra utviklingsstadiet til Fish-Lift-trålen i 1997. Foto: Jens Christian Holst

Han etterlyser en gjennomgang av modellen, basert på nye data.

– Så kan man gå ut med nye kapasitetsjusteringer basert på den rekalibrerte modellen, sier han.