Skrettings bærekraftsansvarlige peker på skepsis mot genmodifiserte produkter og lakseolje som en barriere mot å ta i bruk flere omega-3-rike råvarer. Fôrprodusenten ønsker å snu oppfatningen om ingrediensene.
En skikkelig diskusjon om de «forbudte råvarene», herunder lakseolje og GMO-raps, var oppfordringen til Skrettings direktør for produktutvikling og bærekraft, Mads Martinsen, under Salmon City forrige uke.
Vi har spurt Skretting om hvilke alternative fôr-ingredienser de ser på som lovende fremover – særlig med tanke på fiskens behov for omega-3.
Saktegående oppskalering
– I dag bruker vi i hovedsak mikroalger og insekter i våre fôr. Vi vil gjerne bruke mer, men utfordringen, foruten pris, er å få leverandører til å skalere opp produksjonen sin. Noen er godt i gang med dette, men det tar tid, sier Leif Kjetil Skjæveland, bærekraftsansvarlig og samfunnskontakt i Skretting Norge.
Leif Kjetil Skjæveland, samfunnskontakt i Skretting. Foto: Sretting.Skretting bruker nærmere en kvart milliard kroner i året på å forske på ernæring, forteller Skjæveland. De har vurdert over 200 leverandører av nye råvarer de siste årene, og gått videre med en håndfull.
– Det har vært viktig for oss å kunne ta i bruk mikroalger etter at de kom på markedet for noen år siden. Nå peker vi også på lakseolje og genmodifisert raps som kilde til omega-3. Dette er råvarer som er tilgjengelige, lovlige og trygge, men som noen likevel er skeptiske til, sier Skjæveland
Les også: Alger i laksefôr gav 40 prosent færre lus og lavere klimagassavtrykk
Skepsis mot GMO og lakseolje
Skretting er opptatt av å få tak i flere ingredienser som inneholder omega-3. I Norge er det kun tillatt å bruke genmodifiserte ingredienser i fôr dersom man har tillatelse fra Mattilsynet. I fjor godkjente de bruken av GMO-rapsoljen «Aquaterra», som er rik på omega-3.
Skretting bruker allerede oljen i Chile og i Nord-Amerika, men enda er det ingen som har tatt den i bruk i Norge, forteller Skjæveland. Næringen peker på skepsis mot GMO-råvarer blant enkelte supermarkedkjeder som en stor barriere.
Helt vanlig rapsolje, og fiskeolje. Foto: Helge Skodvin / Nofima– Bare så det er helt klart; laks blir ikke genmodifisert fordi den spiser en GMO-råvare. I europeiske supermarkeder er det flust av kylling, svin, storfe og fisk som har spist GMO. Men norsk laks, den skal altså ikke kunne spise dette, selv om det er beviselig helt trygt. Så langt har vi da ikke brukt denne GMO-rapsoljen i Norge, til tross for at dette er bærekraft i praksis, da den demper trykket på villfisk og hjelper på laksens helse, sier Skjæveland.
Lakseolje er et annet omega-3-rikt, men noe uglesett produkt. Oljen kommer fra lakseslakterier, og er godkjent av norske myndigheter til bruk i fiskefôr. Skjæveland mener oljen er «sirkulærøkonomi og gjenbruk i praksis».
– Men det er frykt for at det kan oppfattes som kannibalisme. Noe det ikke er, fordi oljen inneholder fett og ikke protein, sier Skjæveland.
Les også: Fiskehelseekspert om vegetabilsk laksefôr: – Paradoksalt
Kinderegg
Skretting opplever nå at skepsisen mot disse ingrediensene er i ferd med å snu. Ifølge Skjæveland jobber selskapet med å spre kunnskap om råvarene. Å bruke råvarene krever først en aksept fra kunder – og nødvendig infrastruktur.
I dag inneholder fiskefôret som brukes i Norge åtte prosent norskproduserte råvarer. Dette vil regjeringen øke til 25 prosent. Her fra da fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) mottok fôr-rapporten fra Målretta samfunnsoppdrag. Foto: David Berg Tvetene– Større råvarebasket, bedre tilgang på omega-3 og bærekraft på kjøpet. Det er et kinderegg jeg har lyst på. Vi kommer selvsagt til å gå i takt med kundene våre, og tar disse råvarene i bruk først når de ønsker det, sier Skjæveland.
Les også: Dramatisk dropp i CMS-dødelighet hos Nordlaks. Vitenskapen ser på Omega-3.
