Ingrid Heggø hadde minimalt med erfaring innen fiskeri før hun ble fiskeripolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Men det hun mangler av erfaring, tar hun igjen med engasjement.
Før Ingrid Heggø (Ap) ble politiker innen fiskeri, begrenset erfaringen seg til en sommerjobb om bord på en fiskebåt.
Men selv om hun ikke vokste opp med noe særlig fiskeri, betyr fisk mye for henne.
– Når jeg var blant venner og bekjente lurte de på hvorfor jeg var så ivrig med fisken eller laksen. De sa det ikke var noe særlig sunt. Jeg sa bare: Er det mulig?!
Men akkurat den diskusjonen om laks er sunt eller ikke er historie.
– Det er helt slutt med å diskutere dette i venneselskaper. De har fått det inn med teskje. Jeg har gjort mitt, sier den blide sogningen.
Fornøyd med ny avgift
iLaks møter Heggø over en kopp kaffe på kantinen i Stortinget. Torsdag i forrige uke støttet Arbeiderpartiet opp om SVs forslag, hvor lakseoppdretterne blir pålagt en avgift på laks som går ubearbeid ut av landet.
En avgift hun mener ikke rammer unødvendig som en eventuell arealavgift ville gjort.
– Vi gikk bort fra arealavgift, av den enkle grunn at da ville man pålegge flytebrygger og andre ting som er i sjøen en avgift som kanskje ikke var… det ble unødvendig. Det var ikke de vi ville skulle betale, det var de som oppdrettet fisken som skulle betale for bruk av fellesarealet, forklarer hun.
Produksjonsavgift var heller ikke aktuelt for partiet.
– Så diskuterte vi lenge en produksjonsavgift per produserte enhet. Så skal Stortinget vedta hvor mye det er. Det mener vi er uhensiktsmessig. For Stortinget kan ikke sitte her, løfte opp en finger og si at 25 øre høres passelig ut. Eller at 20 øre høres passelig ut. Lakseoppdrett er en veldig konjektur-avhengig næring. Den svinger. Vi vet den blir å gå ned igjen og gå opp igjen. Men vi vet ikke når. Og da må det ligge til regjeringen å fastsette, slik at det kan endres kjapt når ting skjer.
Før hun oppsummerer.
– Det er ingen som bør mene at næringen skal bort.
Kritisk til fiskeriministeren
I forrige uke sa fiskeripolitisk talsperson for FrP, Oskar Grimstad, at han mente innføringen av avgiften var «steike meningløst». Han fikk støtte av Ove Trellevik i Høyre, som synes det var altfor tidlig med en ny avgift.
Ingrid Heggø mener regjeringspartiene heller bør se i egne rekker, spesielt fiskeriminister Per Sandberg.
– Jeg er veldig skremt over å ha en fiskeriminister som flagger så høyt at han er imot EØS-avtalen. Jeg skjønner ikke at det er mulig med liv, lyst og forhandlingsvilje, hvis man mener avtalen bør gå bort. Det er et forferdelig dårlig utgangspunkt. Det burde bekymre herrene Grimstad og Trellevik mye mer enn at vi legger en avgift på ubearbeidet fisk, sier hun.
Hun trekker fram markedsadgang som det viktigste partiet vil kjempe for innen fiskeri hvis de kommer i regjering til høsten.
– Det er nummer én for både hvitfisk, pelagisk og havbruk eller laks. Handelsavtale er veldig viktig.
– Jeg fikk meg en støkk
Et av de viktigste argumentene mot den nye avgiften fra regjeringspartiene, var at den ikke kom til å løse noen miljøutfordringer.
Heggø er likevel glad den ikke ble stemplet som en miljøavgift.
– Det var avgjørende at vi ikke kalte denne avgiften for en miljøavgift. Det ville med en gang gitt assosiasjoner for folk at næringen har et problem.
– Ville det sendt et defensivt signal til omgivelsene?
– Det ville vært dårlig omdømmebygging å kalle den avgiften for noe sånt. Det er viktig for omdømmebyggingen at vi samles i Stortinget, vi som er glad i denne næringen. SV skal få svare for seg selv, men alle som sitter i næringskomiteen, de andre partiene, er genuint opptatt av å få vekst i næringen. Vi står jo for at det er bærekraftig det de gjør i dag.
Selv reagerte hun på en episode fra en event på Litteraturhuset med nettopp blant andre SV.
– Det var et spørsmål om norsk oppdrett var bærekraftig i dag. Da svarte alle ja, utenom Miljøpartiet de grønne og SV. De svarte nei. Da synes jeg det er litt underlig når de sitter på Stortinget og mener den nest mest voksende og en av de viktigste næringene vi har for framtida, ikke er bærekraftig. Da fikk jeg meg en støkk. Mente de virkelig det? Vi gikk ikke noe mer inn på det der da. Fra regjeringshold ville jeg da ha pratet litt med dem og spurt mener dere faktisk dette og hvorfor mener det? Jeg klarte ikke å få tak i det.
Har tro på næringen som problemløser
Selv om Heggø mener politikerne må bli flinkere til å snakke frem næringen i alle sammenhenger, mener hun næringen selv har ansvaret for utfordringen med å oppnå vekst på en bærekraftig måte.
– Det må man klare, ellers blir det ingen vekst. Jeg er helt sikker på at dette klarer næringen å finne ut av. De som driver enda å snakke om at det er for mye avfall ute og sånn, de har egentlig ikke fulgt så mye med i timen spør du meg. Jeg mener det er under kontroll sånn som det er i dag. Det vi har sagt, veldig klart, er at det er tverrpolitisk enighet på Stortinget vi må løse luseutfordringen for å få vekst.
Arbeiderpartiet vil derimot bruke mer på forskning og forskningsmidler for å oppnå vekst lettere ifølge Heggø. Men igjen påpeker hun at det er opp til næringen til syvende og sist.
– Ingen som er så godt tjent med å finne løsningen som næringen selv.
– Jeg tror politikere hadde hatt godt av å komme seg ut
Arbeiderparti-representanten tror de fleste politikere har godt av å se hvordan næringen jobber i praksis.
– Det er vanskelig å forestille seg når man sitter i Stortingssalen hvor stor faktisk en merd er. Den hadde jo fylt hele salen. Jeg tror politikere hadde hatt godt av å komme seg ut.
Bakgrunnen for dette er en opplevelse tidligere fra et anlegg i Øksfjorden.
Tror hun.
Vi bruker flere minutter på å resonnere oss fram til hvilken plass hun var på. Ting går litt tregt.
Men hun nevnte selv tidligere i intervjuet at AP har fått kritikk for å være litt «seindrektig».
– Det blir ofte sagt vi er seindrektige. Vi skal alltid konsekvensutrede. Helt ærlig, det er så mye lettere å ta et standpunkt når man vet konsekvensene av standpunktet.
Men tilbake til Øksfjorden.
Tror vi.
Hun forteller at de stod i snøstorm for å telle lus på fisker, og de trengte 20 fisker.
– Vi hadde 18 stykker og måtte hive en gang til, da vi skulle ha 20. Jeg tenkte mitt. Det må jeg tilstå. Vi kom inn, fikk oss en kaffekopp, satt oss ned og diskuterte. De spurte meg: Hva synes du nå om gjennomsnittsmåling? Jeg hadde nok atskillig mer gehør for det etter turen enn før, sier hun og ler høyt.
Spesiell opplevelse på fiskemarked i New York
Hun forteller en historie fra New York hvor hun var på et fiskemarked. Hun sier hun kanskje ble litt for ivrig med spørsmål om norsk laks, men ifølge henne er laksen den mest kjente nordmann. Til slutt kom kokken ut, da kollegaen ble svarskyldig.
– Nå skal du få smake den gode kvaliteten, sa han til meg. Jeg satt igjen med himmelhøy regning og åt meg igjennom all norsk sjømat. Jeg prøvde røyka laks som var norsk. Men jeg måtte ha bevis på at den var ikke skotsk, siden den skotske lå rett ved sia av. Det var et stort skilt på den skotske, et lite på den norske. Kokken lovte meg han skulle ordne opp i det. To dager etter var det like store skilt, sier hun godt fornøyd.
Det virker nesten som i noen sekunder at hun ville tilbake på markedet der og da under intervjuet.
– Det er så dårlig fisk i den her kantina, sier hun og smiler.
– Men da tar vi bilde til saken på kontoret ditt?
– Overhodet ikke! Jeg driver og flytter før sommeren, det er kaos.
Før vi vandrer til vandrehallen og tar noen bilder.
