– Det er ikke lett for andre å skjønne hvilke følelser man har og hva en står i

Sveen-familien har forberedt generasjonsskiftet godt.

Døtrene til Elin Tveit Sveen og Trond Sveen ble medeiere i Marø Havbruk da de fylte 18 år. Familien har brukt god tid på å utvikle et testament.

– Det har vært greit for oss å ha en åpen dialog om det. Vi har laget et testament og med regler for hvordan ting skal håndteres dersom ting skjer «sånn og sånn», forteller Elin Tveit Sveen.

Vanskelig i små samfunn
Om lag 70 prosent av alle familieeide bedrifter selges eller bukker under før andre generasjon får overta. Forskning har også vist at bare ti prosent av familieeide virksomheter faktisk blir overtatt av tredje generasjon.

I små samfunn blir generasjonsskifter i familiebedrifter svært synlige og mange har en mening om det.

– Det er jo der sånn ting blir aller verst. Hovedeier har jo bygget dette opp med å mål om at det skal skapes arbeidsplasser i sitt lokalsamfunn der de bor. Og så kan neste generasjon spredt på flere arvinger med ulike interesser. Noen vil kanskje cashe ut, andre vil kanskje drive videre, andre vil eie, men ikke drive. Jeg tror at det er mange lokalsamfunn hvor dette har blitt vanskelige prosesser, sier Elin Tveit Sveen.

Les også: – Målet er til enhver tid å ha et prosjekt på Svanøy

På bekostning av familien
Hun er glad for at Sveen-familien allerede har gjennomført sitt generasjonsskifte. Resultatet har ikke vært selvsagt. Hun har ofte kjent på at oppdrettsvirksomheten har gått ut over familielivet.

– Ja, det har nok gått på bekostning av familien mange ganger. Ungene har jo vokst opp på anlegget og lekt mellom fôrsekker, innrømmer hun.

Dersom en ser bort fra de første 25 årene, er det ikke til å komme bort fra at Marø Havbruk hatt mange gode år i økonomisk forstand. Men det å drive en familiebedrift i oppdrettsbransjen har også en bakside.

– Det har jo vært harde tider også. Jeg vet jo hvordan det har påvirket mine foreldre. Søvnløse netter, nær sagt ingen ferie noen gang. Prioriteten er på fisken uansett hva, sier Silje Sveen.

Bør på skuldrene
Silje Sveen flyttet til Florø i sommer sammen med samboeren sin og to barn, etter 19 år i Bergen. Hun har nettopp begynt som fiskevelferds- og bærekraftsansvarlig for de samarbeidende oppdretterne Marø Havbruk og E. Karstensen Fiskeoppdrett. Silje Sveen innrømmer at hun alltid har kjent på en forventning.

– For min del har det alltid ligget på skuldrene mine. Det har alltid vært fag som har vært diskutert rundt middagsbordet, forteller hun.

Silje Sveen forteller at hun har voldsom respekt for det foreldrene har fått til.

– Mine foreldre begynte fra scratch og to tomme hender og har bygd opp et robust selskap. Og så skal jeg komme inn og ta muligens ta over. Med alle de forventningene som ligger i luften, sier hun ettertenksomt.

Noen å snakke med
De som sitter på det største ansvaret er de som eier og driver virksomheten. Det er ofte knyttet stor spenning til om arvinger ønsker og kan ta over. Yngste blad Sveen medgir at det ikke var før foreldrene startet prosessen med testamentet at hun for alvor begynte å tenke på å gå inn i driften.

– Det var likevel ikke før vi hadde diskusjonen rundt testamentet at det virkelig begynte å bli mer aktuelt for min del. Og tenke mer seriøst på det, forklarer hun.

Før dette hadde hun skjøvet det litt foran seg. Det var heller ikke så lett å finne noen å snakke med, utenom familien, om dette.

– Det var litt skummelt. Jeg har ikke hatt noen utenfor familien å diskutere det med. Jeg tror ikke det er så lett for utenforstående skjønner ikke helt hva det går i, sier hun.

– Tenk om det skulle skje noe her. Det er bare familien. Det er fire etternavn som går blant de 13 ansatte. Det er så kritisk dersom en av oss skulle falle fra. Enten er du veldig god venn, eller så er du i slekt. Det er vanskelig, legger Silje Sveen til.

Laksebaroner?
Elin Tveit Sveen har stor forståelse for at et generasjonsskifte i en familiebedrift kan være et krevende tema.

– Ja. Det er veldig sensitivt. Og det er ikke lett for andre å skjønne hvilke følelser man har og hva en står i, sier hun.

Silje Sveen stopper opp og tenker seg om.

– Selv om det er skummelt, er det er utrolig givende å kunne jobbe for noe i et mindre system der du har stor mulighet å påvirke. Det er jo veldig matnyttig den jobben du gjør. Ja, fordi det er ditt eget virke. Det er du som der ansvarlig til syvende og sist, sier hun.

Det er likevel én ting hun har en sterk mening om. Merkelapper på oppdrettere.

– Når folk kaller oss for «laksebaroner», kjenner jeg meg overhodet ikke igjen. Jeg blir rett og slett litt irritert. Dette er hardtarbeidende folk!