Oppdretter Leiv Slagstad er bekymret for de langsiktige konsekvensene av den politikken som føres overfor næringen.
Begrunnelsen er sammensatt. Det er summen av mye som har akkumulert seg opp over lang tid. Han frykter at de langsiktige konsekvensene kan bli store for næringen.
– Jeg er faktisk bekymret for den strukturen vi har i dag og er redd for at Norge kan falle totalt bak, sier Leiv Slagstad.
Les også: Fra null til 25.000 tonn: Pumajegeren Leiv Slagstad bygget opp Pan Fish sitt Canada-eventyr
Markedsbalanse med MTB
Slagstad retter oppmerksomheten mot maksimal tillatt biomasse (MTB). Slik dette fungerer i dag skaper ordningen markedsutfordringer.
– Intensjonen med MTB var blant annet for å bidra til å balansere produksjonen opp mot etterspørsel i markedet, innleder Slagstad.
Men til syvende og sist er det biologien som bestemmer.
– Du har veldig stor produksjon fra september og frem mot årsskiftet. Og så har du lave temperaturer og en tilvekst utover vinteren og våren som er veldig marginal, forsetter han.
Ikke god løsning
MTB-ordningen har ikke fungert godt nok synes Slagstad.
– Når du da har MTB-reglementet, får du veldig stort utbud i enkeltmåneder med mangel på frysekapasitet. Og så vil du få vanvittige priser med null frysing og ferskfisk med priser i enkelte tilfeller opp mot 150 kroner. Dette er svært skadelig og skaper uforutsigbarhet i markedet. Du kan ikke bygge ut, for eksempel innfrysing, basert på tre måneder i året. Det er veldig økonomisk vanskelig å forsvare.
– Tror du at MTB-konseptet er bortkastet eller har utspilt sin rolle?
– I det minste bør man se på om man hadde klart å få til en mer fleksibel ordning. Dersom en kunne hatt både fryst og ferskt og stabilitet i prisene gjennom året, hadde det vært bra for alle, svarer han.
Fordel å eie – for utlendinger
Han innser likevel at det det ikke lar seg gjøre å finne en løsning som passer alle oppdrettere.
– Det ville vært en ulempe for de små produsentene i forhold til at de kan sitte på gjerdet, og skyte inn volum de ukene og de toppene en finner, og tilpasse seg. Men de store er nødt til å gå mer som et maskineri. Jeg tror at de små trenger de store, og de store trenger de små, medgir han.
Grunnrenteskatten og normprisen har ikke gjort ting enklere. Det langsiktige utfallet kan bli mye kapitalbinding.
– Du ser en normpris, grunnrenteskatt, formuesskatt og en utbytteskatt. Det er dessverre fordelaktig for utlendinger å eie norsk fiskeoppdrett, sier han oppgitt.
Les også: – Fjern «sjalusiskatten» på norsk eierskap
Administrativ kapasitet
Slagstad tror at det nye skatteregimet først og fremst gavner de store aktørene. De som har administrativ kapasitet.
– Slik at du kan dokumentere en viss prosentvis fornuftig inntjening på de ikke-marine sektorene, som ikke er grunnrenteskatt på, og dermed få fordelen på det.
Hans store frykt er at det nye skatteopplegget blir et støymoment i lang tid fremover. Først skal grunnrenteskatten sette seg. Deretter skal man få systemet med normpris til å fungere. Og så er det Stortingsvalg. Det kan ta lang tid.
– Vi ser at de skal løse problemene med grunnrenteskatten med et valg av normpris. Hvor vil det ende opp? En vil ende opp i rettssystemet med hele skiten, konkluderer han oppgitt.
Les også: Roger Hofseth: – Herre min skaper! Er det mulig? Dette her er så gale!
Utleie og produksjonsavgift
Nordfjordingen undrer seg om hvorfor man skal gjøre ting vanskelig og skape juridisk konflikt. Etter hans skjønn kunne staten løst sitt skattebehov på en annen og mer elegant måte.
– Hva hadde du gjort?
– Man kunne hatt en leie på en krone eller to per kilo av konsesjonsvolumet, og så hadde du en produksjonsavgift i tillegg. Da hadde du fått tre-fire kroner, så hadde du fått inn mer enn fem milliarder kroner. Og det hadde slått ganske jevnt, svarer han.
Men han ser riktignok en hake med dette forslaget.
– Hvis du hadde et slikt reglement og hvis det kommer, så er hele skattefordelen med å være totalintegrert borte.
– Mener du at et opplegg med integrerte løsninger er lagt til rette for de store?
– Helt rett. Men det næringen trenger er forutsigbare rammebetingelser, svarer han kontant.
Utvikling på (ut)land
Når det gjelder utviklingen på landbaserte anlegg, tror glopparen at utviklingen vil komme nærmere der det bor mye folk.
– Dersom du for eksempel produserer fisken i Sør-Korea, har du en mye mer grønn profil. Du har kanskje femten til tyve kroner forskjell med hensyn til transportkostnader til markedet, og du får opp ferskhetsgraden, sier han og legger til:
– Etterhvert er det i utkanter av byer, både i Europa, Asia og Nord Amerika, man kan produsere fisk nær markedene, når den teknologien, både biologisk, driftsmessig og økonomisk, tilsier det.
Nytt prosjekt
Slagstad er overbevist om at man i Norge må utnytte de fordelene en har med å raffinere eksisterende teknologi.
– Hvis du går litt lenger frem, kanskje ti år frem i tid, er det klart at det klart at en større andel, blir produsert lokalt i utlandet, tror han.
Dette har han selv tatt konsekvensene av og engasjert seg i et landbasert prosjekt, nettopp i utlandet.
– Jeg er litt med på et småskala-prosjekt i Europa. Og jeg ser på det som egentlig veldig mye mer fordelaktig enn å bygge opp noe landbasert i Norge, sier Slagstad hemmelighetsfullt.