Predatorer får skylden for laksetap i Tana-vassdraget

En stor del av Tana-smolten som ble merket under utvandringen i 2025, nådde aldri frem til havet. 

Det viser en ny forskningsrapport. Forskerne mener at den viktigste årsaken sannsynligvis er at smolten ble spist av rovfisk og fugl. Det kommer frem i en pressemelding fra Miljødirektoratet, som har bidratt til studien med finansiering.

– Disse resultatene viser at mye laksesmolt gikk tapt under vandringen i elva og understreker hvor viktig det er med mer kunnskap om hva som påvirker smolten på vei mot sjøen, sier Miljødirektoratets direktør, Hilde Singsaas, i en pressemelding.

Fanget 195 smolt
Det er NINA (norsk institutt for naturforskning) og Naturressursinstituttet i Finland (Luke) som har undersøkt vandringsatferden og overlevelsen hos laksesmolt i Tanavassdraget, som strekker seg mellom Norge og Finland.

I den aktuelle studien ble 195 smolt fanget, merket med akustiske sendere og satt ut i sideelva Utsjoki, 109 kilometer fra havet. Rapporten slår fast at overlevelsen var svært lav, og fremhever predasjon som den sannsynlige hovedårsaken til dødelighet.

Kriserammet lakseelv
Forskerne skulle også undersøke om smoltens vandring og overlevelse ble påvirket av pukkellaks-fellen ved Seida. Her brukte noe av smolten tid på å passere. Samtidig var antallet merkede smolt som faktisk nådde fram til fella svært lavt: Av de 16 smoltene som kunne spores ved fella, var det fire som gikk tapt i dette området.

– Resultatene viser at mye smolt gikk tapt allerede tidlig i utvandringen. Metodiske forhold kan forklare noe av tapet. Men forskerne mener at den samlet sett viktigste årsaken sannsynligvis er at smolten blir spist av rovfisk og fugl, sier Singsaas.

Tana hadde tidligere status som Norges rikeste lakseelv, og verdens fremste elv for fiske av atlantisk laks. Nå er laksebestanden nærmest kollapset, og den kriserammede elven har vært stengt for laksefiske siden 2021.