Roger Hofseth mener politikerne misbruker tall og statistikker for å få politisk gjennomslag.
Bare noen dager før regjeringen la frem forslaget om grunnrenteskatt deltok Roger Hofseth i Debatten på NRK sammen med industrimannen Knut Flakk og Aprilia Bank-gründer Arild Spandow. Debatten kom i kjølvannet av den nyvalgte SV-lederen Kjersti Bergstø sitt famøse utsagn:
– Røkke. Han raner kysten og gir til Sveits. Han kan ryke og reise for min del.
NRKs debattleder Fredrik Solvang karakteriserte Bergstøs bredside som et stykke «effektiv politisk kommunikasjon».
I Debatten stilte også næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og Geir Pollestad (Sp), sammen med SVs Bergstø og tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H). I denne NRK-debatten hevdet næringsminister Jan Christian Vestre at regjeringen hadde skapt 100.000 arbeidsplasser.
Tull med tall
På en havbruks- og fiskerikonferanse på Raudeberg ved Måløy nylig gikk Hofseth hardt ut mot Vestres og andre politikeres tallforståelse.
– Næringsministeren står og sier: vi har skapt 100.000 arbeidsplasser. Altså, de arbeidsplassene er blitt skapt av at vi har hatt korona-pakke og svak krone. Det er jo ikke noe med politikken. I så fall er det fra politikken til dem som satt der før. Her er noe som er gått helt skeis, sier han til iLaks.
Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsmininister Jonas Gahr Støre (Ap) la frem det endelige forslaget om grunnrenteskatt 28. mars i år underbygget de argumentasjonen sin med en graf som viste driftsmargin og avkastning på kapital i oppdrettsnæringen for perioden 2008 til 2021. Mange reagerte på at tallserien ikke var over en lengre periode. Da ville tallene blitt mer nøkterne.
I Havbruksutvalget sin rapport, som ble offentliggjort 28. september, er utviklingen for en grunnrente på havbruk siden 1984 og frem til 2021 vist. Grafen viser at i grunnrenten fra oppdrettsnæringen vaket rundt null i de 20 første årene. Oversikten får også frem risikoen i bransjen og fanger eksempelvis opp krisen med FOS-konkursen i 1991.
Formuesskatt og utenlandske eiere
Roger Hofseth har fått med seg japanske Yokohama Reito som finansielle partnere i Hofseth International. Der er det lagt opp til at Hofseth skal ha relativt stor innflytelse over operasjonelle beslutninger. Han eier 42,8 prosent av de stemmeberettigede aksjene, men bare 26,8 prosent av de utbytteberettigede aksjene.
Hofseth International har offensive vekstplaner fremover. Blandingen av norsk og utenlandsk eierskap er talende for utfordringene med formuesskatten. Da trenger Roger Hofseth oversikt over eget likviditetsbehov. Han forklarer:
– Formuen min kan utvikle seg til tre milliarder i 2025. Da må jeg betale 33 millioner kroner i formuesskatt. Men jeg må faktisk ha 53 millioner kroner for å greie de 33. Og for at alle andre aksjonærene skal likebehandles, må jeg ut med 198 millioner kroner av selskapet.
Konsernet omsatte for 6,2 milliarder kroner i fjor og fikk et underskudd på 283,5 millioner kroner.
Sunnmøringens forretnings-setup minner om en slags syntese av Victor Norman og Torger Reve sine gamle lærebøker, henholdsvis «En liten åpen økonomi» og «Et konkurransedyktig Norge». Bøkene har vært pensum for økonomistudenter i mange år.
Etterlyser rettvisende debatt
I løpet av årene 2023 til 2025 har Hofseth stipulert at dersom han skal betjene forventet formuesskatt må det tas ut 471 millioner kroner i utbytte. Ifølge hans beregninger representerer dette tapte investeringer på 1,3 milliarder kroner i treårs-perioden.
– Herre min skaper! Er det mulig? Dette her er så gale, sier han oppgitt.
Hofseth og Knut Flakk er sentrale i kampanjen «Aksjon for Norsk eierskap». Aksjonen etterlyser en faktabasert diskusjon for å få frem de reelle effektene av skattepolitikken.
– Det er nettopp det her «norskeid» dreier seg om. Politikerne snakker ikke korrekte tall, sier han.
Han mener at det skapes et feilaktig bilde av næringslivet, særlig blant politikere på venstresiden. Hofseth tror han snakker for mange næringsdrivende og gründere langs kysten. Det dreier seg ikke om å ta ut store utbytter for å leve i sus og i dus. Det dreier seg heller om virketrang og skapervilje.
– Har du ti millioner til overs, hva er det neste vi skal gå i gang med? spør han retorisk.
Kunstig intelligens
Oppdrettsgründeren fra Ellingsøya, nord for Ålesund, er oppgitt over hvordan politikerne bruker og statistikk for å få det til å passe inn i sine resonnementer.
– Jeg skal ikke si at det er direkte løgn. Men de vrir til historien. Det er litt sånn som Trump. De sier det som passer i sammenhengen uten å verifisere det, mener han.
– Du etterlyser en ærlig og saklig debatt som ikke tåkelegger?
– Ja, en som ikke innebærer at politikerne selektivt plukker ut enkelte tall. Si for eksempel at overskuddet er en milliard. Men angi også omsetningen og hva de har investert, oppfordrer han.
Hofseth er ikke redd for å bruke humor for å få frem poengene sine. Dem tidligere fiskeren innrømmer at han har en hemmelig drøm.
– Det som er min drøm er at kunstig intelligens snart kommer på banen. Når Vedum eller næringsministeren snakker vas, så «ompf». Det stopper. De får ikke si noe, ler han.
Nå har Hofseth bestilt en egen rapport fra analyseselskapet Menon for å få et ytterligere faktagrunnlag. Denne skal han bruke i nye politiske trefninger.
– Når jeg står i slike debatter med politikere, så sier de at det er én milliard i overskudd, eller to milliarder i overskudd. Men det er ingen som snakker om balansene i selskapene eller avkastningen på egenkapitalen. Forstår du hva jeg mener? Folk reinvesterer og reinvesterer, forklarer seriegründeren.
