Medeier i Stadion Laks, Knut Solberg, kommer i et brev til Harald Tom Nesvik med kritikk av både Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med behandlingen av selskapets utviklingssøknad.
I 2016 søkte Stadion Laks, som også har Bjørn Myrseth i Vitamar og Lingalaks på eiersiden, om 16 utviklingstillatelser for konseptet «Stadionbasseng». Selskapet har fått et tilsagn om 2,37 utviklingskonsesjoner, som gjør det mulig å realisere et stykk basseng. For tiden er Stadion Laks i dialog med Fiskeridirektoratet om målkriterier.
I et brev til fiskeriminister Harald Tom Nesvik, som iLaks har fått innsyn i, skriver Knut Solberg i Stadion Laks at det den siste tiden har fremkommet mange synspunkter på ordningen med utviklingskonsesjoner.
«Det må være nyttig for departementet som etablerer «spillereglene» for denne ordningen og eventuelt nye lignende ordninger at dere får tilbakemelding om aktørenes egne erfaringer», skriver Solberg om bakgrunnen for henvendelsen.
Manglende kontakt med Fiskeridirektoratet
Overfor iLaks understreker Knut Solberg at brevet kun er skrevet på egne vegne, og at Lingalaks og Stadionlaks har etablert organisasjon for å bearbeide prosjektet videre.
Solberg lister i brevet opp positive og negative erfaringer rundt ordningen med utviklingstillatelser.
Av positive erfaringer trekkes det blant annet fram at ordningen ble etablert, slik at teknologien fra prosjektet blir tilgjengelig for alle. Solberg mener også at den bidrar til å opprettholde Norge som en ledende oppdrettsaktør.
Under negative erfaringer skriver Solberg blant flere ting, at det oppleves som reell forskjellsbehandling fra myndighetene, at noen store selskap har fått betydelig bedre uttelling enn andre.
Solberg hevder også at Fiskeridirektoratet og departementet underveis i prosessen har hevet kravet til hva som er tilstrekkelig nyskapning til at utviklingskonsesjon kan bli innvilget, og at dette har ført til at det nesten bare er selskap med sterk økonomi som har kunne engasjere seg i ordningen.
Han kritiserer videre de offentlige instansene for treg saksbehandling.
«Over tre års saksbehandling bidrar til å demotivere idéskapende nyutvikling», skriver Solberg i sitt brev.
Han etterlyser spesielt mer kontakt med Fiskeridirektoratet i søknadsprosessen. Her trekker Solberg fram sin bakgrunn fra oljesiden og Norsk Hydro, og viser til at sistnevnte hadde «betydelig, nær og stadig kontakt både med Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet i en rekke aktuelle saker.» Han mener de offentlige instansene var en medspiller for å komme frem til gode løsninger, ikke bare en kontrollinstans og motpart.
«I forbindelse med utviklingskonsesjonen for Stadionbassenget har vi til dels opplevd en annen praksis. Det ble oppfattet som en bevisst strategi fra Fiskeridirektoratet å ikke ha særlig nær eller hyppig kontakt med oss», skriver Solberg.
Han legger til at det kan skyldes begrenset kapasitet hos Fiskeridirektoratet, men mener uansett årsak, er den manglende kontakten ikke bra for et utviklingsprosjekt.
Kjenner seg ikke igjen i kritikken
Fiskeridirektør Liv Holmefjord skriver i en e-post til iLaks at saksbehandlingstiden har vært lang. Dette skyldes ifølge Holmefjord både innretningen på ordningen, og de mange søknadene som var til behandling i Fiskeridirektoratet.
– De 104 søknadene som ble behandlet var svært omfattende og krevde kompetanse fra flere ulike fagmiljøer. Det ble underveis gjort flere grep for å øke kapasiteten på saksbehandlingen og det ble i tillegg til direktoratets egne ansatte leid inn ekstern kapasitet, sier Holmefjord.
Hun sier videre at direktoratet ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen at de ikke ønsket kontakt med søkerne underveis.
– Vi har hatt mange møter med ulike søkere, og vi har etablert dialog der det har vært behov for å avklare eventuelle uklarheter. I tilfeller der vi mente at vi hadde tilstrekkelig grunnlag for å behandle en sak kan det ha forekommet at vi har takket nei til å ha møte. Skulle vi hatt møter som vi vurderte det faglig sett ikke var behov for, ville det ha gått ut over saksbehandlingen og denne ville dermed tatt enda lenger tid, skriver Holmefjord.
Saken fortsetter under bildet.
Mener «Stadionbasseng» bør behandles som landanlegg
I brevet trekker Solberg også frem momenter knyttet til en eventuell ny runde med utviklingskonsesjoner. Solberg advarer mot at oppdrettsnæringen i Norge står overfor utfordringer, både teknisk og kommersielt, og at landbaserte oppdrettsprosjekt i Norges hovedmarkeder vil gi økt konkurranse.
Solberg løfter igjen frem oljesiden som et eksempel på hvordan ting skal gjøres, og skriver at der har myndigheten har fått til en ordning, hvor det er blitt en omfattende fornying av selskaper, som til dels er mer nyskapende enn de store etablerte selskapene som trekker seg ut av Norge.
«(…)En ny runde med utviklingskonsesjoner bør derfor ivareta hensynet både til nyskaping og til mangfold. Ordningen bør særlig være vinklet mot nye selskap har nye løsninger. Disse bør gis muligheter for å kunne bli realisert og derved sikre større mangfold i oppdrettsnæringen både med hensyn til oppdrettsteknologi, selskapsstrategi og kommersiell vinkling. Særlig er det viktig at selskap med gode, nye løsninger, men som bare har begrensede økonomiske ressurser gis vilkår som gjør at løsningene kan utvikles og gi grunnlag for forbedret eller ny vekst i næringen», skriver Solberg.
Avslutningsvis mener Solberg at regelverket knyttet til konsesjoner bør gjennomgås. Han skriver at «Stadionbassenget» og liknende anlegg, som tar vare på slammet og ikke har lakselus og rømming, behandles i dag konsesjonsmessig som merdanlegg med høye konsesjonsavgifter.
«Denne type anlegg burde konsesjonsmessig bli behandlet mer som landanlegg. Oppdrettsanlegg på land basert på gjennomstrømning kan ha like store utslipp som merdbaserte anlegg har derimot svært lave konsesjonsavgifter. Dette er ulogisk, oppfattes som urimelig og bidrar ikke til en god og nødvendig utvikling av næringen», avslutter Solberg.
I en e-post til iLaks kommenterer Nærings- og fiskeridepartementet brevet slik:
«Denne henvendelsen er ikke besvart ennå. Det er naturlig at avsenderen får svar før vi kommenterer det som blir tatt opp.»