Den eksklusive storlakselven ved Sogndal er sentral i Mowi-stammen.
Da Mowi startet opp med oppdrett av laks på slutten av 60-tallet, var det basert på stamfisk fra Osterfjorden og Hardangerfjorden. Den systematiske satsingen på et avlsprogram kom først på plass senere. Da skulle stamfisk og rogn hentes fra elvene Vosso, Mauranger og Årøy.
– Laksestammen her er kjent for å være storvokst, relativt sent kjønnsmoden og ha lang oppholdstid i antall sjøvintre, sier elveeier Arnt Munthe til iLaks.
Utbygging
Klekkeriet, like ved bredden av Årøyelva, ble ført opp helt mot slutten av 70-tallet.
Les også: Få elver er mer myteomspunnet, men i år sliter også Årøyelva med korona
– Klekkeriet hadde første byggetrinn i 1979, og så kom flere byggetrinn etter det tidlig på 80-tallet. En del av grunnlaget for utbygging var at vi hadde faste kunder i oppdrettsnæringen. Vi hadde 60-70.000 smolt som årsproduksjon, og det var ikke mer enn til å dekke 3-4 oppdrettsanlegg. I dag vil en bare le av en oppdrettsproduksjon på 60-70.000 fisk. Nå må en ha flere millioner.
– Ingenting var organisert i smoltproduksjonen i settefiskprodusentenes forening. Det var årlige prisforhandlinger, forteller han.
– Det har gått fra pionérnivå og utviklet seg til en storindustri – på godt og vondt.
Klekkeriet produserer idag 8-10.000 smolt, utelukkende til eget behov for kultivering i elven.
Avlsarbeid
– Stammen vår her er dominert av 2-3 sjøvintre, og relativt få ensjøvinter, altså tert. De bygget opp avlstasjonen på Sunndalsøra og fikk basis i egen rognproduksjon. Her var anlegget bygget for en vesentlig større aktivitet enn til eget behov, sier Munthe videre.
Les også: – Kultivering er en garantist for et 100 prosent vilt produkt
– Senere ble det etterhvert løsningen man gikk over til. Men et godt stykke ut på 80-tallet hadde vi leveranser av villsmolt til anlegg i Brekke og Lifjorden. Den som virkelig fikk øynene med Årøylaksen var Erling Osland.
– Jeg vet det var en del snakk om avlsarbeid, men det var ikke før på midten av 80-tallet det ble en realitet.
Flere medlemmer av Mowinckelfamilien skal ha fisket i Årøyelva, deriblant en av oppdrettsgiganten Mowis fødselshjelpere, Johan Ernst Mowinckel.
– Jeg kan ikke erindre at Mowinckel var fremtredende her, men han kan naturligvis ha vært sammen med andre bergensfamilier som leide her, sier Munthe, og nevner kundenavn som Rieber og Martens.
Jet set
– Vi hadde ikke noen direkte kontakt med Mowinckel. Jeg vet Denissof leverte noe rogn til Osland.
Eksilrusseren Nicolas Denissof leide fiskerettighetene i Årøyelva fra 1921 til 1965. Blant Denissofs gjester var hotelfyrsten Charles Ritz og moteikonet Coco Chanel.
– Det har jo vært en enorm utvikling, både til gledelse og forbannelse, vil jeg si. I begynnelsen var det ikke oppdrettsanlegg på hvert et nes fra Lindesnes til Nordkapp. Det ble hentet inn rogn både herfra og Vosso og andre storlakselver for det materialet som er dominerende i markedet idag. Nå har en lysmanipulering og oksygentilsetning, så en får smolt på et halvt år. Det er gått fra et naturprodukt til et industriprodukt.
Klekkeridriften var lenge sentral for virksomheten i Årøy.
– I begynnelsen var folk helt ville etter smolt. Det var et svartebørsmarked. Mange, særlig i Nord-Norge, var villige til å betale hva som helst for å sikre seg smolt til sine konsesjoner. For oss var det bærebjelken rent økonomisk. Vi gjorde ganske store investeringer her. Stort sett lå smoltprisen på 12, 13 og opptil 20 kroner per stykk. Etterhvert ble vi isolert her til kun å ha egenproduksjon, fortsetter Munthe.
– Vi hadde levanser til Årdal og Sunndal Verk som det het den gangen, sier han. I dag er aluminiumselskapet kjent som Norsk Hydro. Hydro eide også det selskapet som i dag er kjent som Mowi, etter en lengre periode med firmanavn som Hydro Seafood og senere Marine Harvest.
Forsterkning
– Klekkeriideen var det også engelskmennene som bragte med seg. Det første ble bygget rundt 1865. Det sto på den andre siden av elven. Det andre i 1936. Engelskmennene hadde drevet med kunstig klekking. De mente det var nødvendig å drive med en viss forsterkning. Vi har videreført det. Uten det i dag ville nok ikke laksestammen vært av det nivået den nå har blitt. Så er det forskjellige oppfatninger om dette med klekkeridrift, blant forskere er det delte oppfatninger, om det har noen effekt eller om det kan være negativt. Uten vasskraftregulering og oppdrettsnæring, som har negativ påvirkning på villaksen, hadde det nok vært mulig å drive uten kultivering.
– Den Mowinckel vi hadde kontakt med var Thor Mowinckel, som var sjef for Mowi på 80-tallet. Jeg tror ikke han var noen laksefisker, sier Munthe.
Mowi-ledelsen visste hvilke egenskaper de gikk etter da de hentet rognkorn fra Årøy.
– Årøylaksen er visuelt sett kort og kraftig. Den har en ekstrem kondisjon. Og er en tidlig gyter. De er ofte trillrunde. Rognkornene kan også være enormt svære, sier Knut Munthe Olsen, Arnt Munthes svigersønn, til iLaks.
