– Kultivering som skjer nå er en garantist for et 100 prosent vilt produkt

Nyheter
967

Eierne av Nye Årøy klekkeri sverger til kultivering av laks. Men de møter motstand.

En kan såvidt skimte dem gjennom det røddimmede lyset. Hundrevis av lakseyngel piler rundt i tankene. Her ved bredden av den eksklusive Årøyelvi, som den heter lokalt, driver eierfamilien kultivering i egen regi.

Balanse
– Vi har eget klekkeri som produserer smolt. 8-10.000 per år. Det er konsesjonsbelagt i forbindelse med kraftverket, forteller Knut Munthe Olsen.

Høyt oppe i Årøyelva ligger et kraftverk som drives av kraftleverandøren SFE.

Les også: Få lakseelver er mer myteomspunnet, men i år sliter også Årøyelva med korona

– Vi har ikke genbank. Ti stykk 12,6 kilos hunnfisk skal dekke hele gytesesongen, legger han til.

Knut Munthe Olsen i Årøy Klekkeri. Foto: Trine Forsland

Han mener kultivering kan spille en viktig rolle for å bevare villaksbestanden.

– Vi må finne en naturlig balanse for gyting og kultivering. Når laksen går forbi kraftverket, og ut Sognefjorden, forbi oppdrettsanleggene, med lus og genetisk forurensning ved rømming, og over havet til Færøyene. Den påvirkes fra vugge til grav.

Tilbakevandring
– De (Miljødirektoratet – red. anm.) har hengt seg opp i oppdrettsgener i fisken. Vi vasker ut oppdrettsgener. Den kultiverte laksen er garantert vill, understreker han.

– Vi har en tilbakevandringsprosent på 2-3 prosent. Det er som i naturen. Det er et stort svinn. Men det som er ekstremt gøy: Vi fettfinneklipper fisken, så vi ser forskjell. Den trekker tilbake i alle sjøalderklasser. Tert, mellomstor laks, storlaks og 4-5 sjøvintre. Den virkelig svære har gjerne beitet i havet i fire-fem år.

Årøy Klekkeri. Foto: Trine Forsland

– Vi er jo blitt latterliggjort for arbeidet med kultivering. Men vi ser jo at fisken vandrer tilbake. Den på 23 kilo i fjor, den kom fra klekkeriet, påpeker Munthe Olsen.

Garantist
– Kultivering som skjer nå er en garantist for et 100 prosent vilt produkt – og et positivt bidrag. I disse stammene på Vestlandet, som er så små og påvirket negativt av oppdrett – kultivering er en forsikring og en buffer. Det gjøres på forskjellig vis; rognplanting, yngel- og smoltutsett, sier han – på innpust og utpust.

– Det eksisterer ikke rømt oppdrettslaks i kultiveringsanlegg idag. Det gjorde det før, men ikke idag. Vi gentester fisken. En bør slutte å kritisere kultiveringsarbeidet, som er med på å rense laksstammene mot genetisk forurensning, ved rømt oppdrettslaks. Det er utelukkende positivt, mener han.