Få lakseelver er mer myteomspunnet, men i år sliter også Årøyelva med korona

Nyheter
1386

Overklassens lekegrind savner sine utenlandske kunder.

Den velter seg, vill og ustyrlig. Frådende, skummende hvit, langt over sine bredder, presser den seg under broen og videre nedover strykene mot Barsnesfjorden. Det har vært en snørik vinter, fonnene og breene smelter fortsatt der oppe i Sognefjellene. Isklart smeltevannet brøyter seg gjennom den trange Årøyelva. 130-140 kubikkmeter i sekundet.

– Nå er det altfor svær elv som gjør at flere høler er ufiskbare. Det er ikke akkurat takknemlige fiskeforhold her i dag. Uansett om du hadde kastet en femtigramssluk så hadde den danset på skummet nedover, sier Knut Munthe Olsen til iLaks.

180 årsjubileum
– Kona er niende generasjon, så våre barn er tiende generasjon her. Familien har vært eneeier med fiskerett siden 1746. Vi har holdt på med sportsfiske siden 1840, forteller han.

Foto: Årøyelven

Årøyelva, like ved Sogndal, er kort, men nådeløs. Det krever en særegen og råsterk laks for å forsere disse strykene. Nettopp det har gjort den myteomspunnet og svært attraktiv, ikke minst i det kjøpesterke utenlandske markedet.

Utleie av fiskerettigheter har derfor vært en lang tradisjon, kun avbrutt av årene under andre verdenskrig.

Først ut var engelske aristokrater, offiserer, lorder og godseiere, her som ved andre kjente norske lakseelver. De kom her på midten av 1800-tallet.

Lord Percy Hargreaves førte opp villaen «Engelskhuset», i engelsk kolonistil, like ved elvebredden. Kong Haakon var her etter han ble kronet i 1906. Da fikk han besøk av prinsen av Wales, den seinere kong George V, som kom her med yachten «Cutty Sark».

– Kong Harald var her i 2012 for å fiske. I den grad en konge kan komme som privatperson, men det var helt hemmelig.

Årøy med «Engelskhuset» til høyre i bildet. Foto: Årøyelven

Et århundre tidligere var det Torvald Beyer, som drev Beyers bokhandel og Bennett reisebyrå, i Bergen som leide her. Fra århundreskiftet og frem til 1915.

Eksil
I 1921 fikk Årøyelven en ny og fargerik leietaker, eksilrusseren Nicolas Denissof. Han var her helt frem til 1965.

– Han er grunnen til at vi er her (i fiskehyttene – red.anm.). Han eide et hus på eiendommen, «Engelskhuset», som han rev da han, 95 år gammel, ikke fikk leie her lengre.

Denissof var ingeniør og hadde ledet utbyggingen av den transsibirske jernbanen, som i vesentlig grad var finansiert av franske interesser.

– Var han også tsarens finansminister?

– Det vet jeg ikke. Laksefiskere er jo noen notoriske løgnere, humrer Munthe Olsen.

Denissof søkte, som mange andre rike russere, eksil i Paris etter den russiske revolusjon. Der knyttet han sterke bånd til den franske overklassen. Særlig til moteikonet Coco Chanel, som var Denissofs elskerinne i mange år.

– Charles Ritz, grunnleggeren av Ritz-hotellene, var her sammen med Coco Chanel. Han skrev den kjente boken «A Flyfisher’s life», med et eget kapittel om Årøy. Ritz ble invitert hit av Denissof, fortsetter Munthe Olsen.

Forelsket
Den styrtrike franske bankieren Jaques Bemberg ble introdusert til Årøyelva på midten av 50-tallet, av Denissof, og forelsket seg i stedet og elven.

Han skulle bli her lengre enn sin forgjenger.

Inne i fiskehytten. Foto: Trine Forsland

– Jaques Bemberg fisket i 56 år, frem til 2012. Han døde nå under korona.

På «Engelskhuset» sin gamle tomt er nå svartmalte Munthe gård, også kalt Årøy gård, ført opp. Laksefiskerne innlosjeres i fiskehyttene, nede ved elvens utløp.

Knut Munthe Olsen. Foto: Trine Forsland

På veggen, på fellesarealet inne i fiskehyttene, står det hengt opp en 68 punds laks, 31,5 kilo, tatt av Wilfred Kennedy.

– Han døde seks dager etter han tok fisken, og er gravlagt her i Sogndal. Han var gift med en trapesartist på et sirkus, og ble utstøtt fra familien på grunn av det, forteller han videre.

Knut Munthe Olsen poserer foran en 31 kilos Årøylaks. Foto: Trine Forsland

I håven
På en kartskisse på veggen markerer knappenålhoder, med forskjellige fargekoder, hvor årets fisk er tatt. Fargene viser tre kategorier: C&R, C&K og H&L, som betyr catch and release, catch and killed og hooked and lost. Så langt i år er de fleste laks tatt ved elvemunningen, der den løper ut i Barsnesfjorden.

– Vi har 80-90 prosent gjennomsnittlig catch and release.

Lengre oppe i elven er det på kartskissen navn skrevet inn navn oppkalt etter dem som har tatt storlaks der; som Denissof pool, Baroness pool, Oberst pool og Seat Pool.

– Seat Pool er Såta på sognemål, mens McLaren pool er Markhølen. En høl heter forøvrig Useless pool.

– I fjor hadde vi en på 23 kilo, og samme dag en på 15 kilo. I år har vi ikke hatt noen store i håven. Vi har hatt mange gode år, så vi tåler å ikke få så mye fisk.

Kartskisse av Årøyelva. Foto: Trine Forsland

 

Ekstrem
– Årøylaksen er visuelt sett kort og kraftig. Den har en ekstrem kondisjon. Og er en tidlig gyter. De er ofte trillrunde. Rognkornene kan også være enormt svære, fortsetter Munthe Olsen.

– Elven er kort, 1.500 meter. Vi har en fiskbar strekning på 1.200 meter. Ingen får med seg fisk. Men alle spiser laks her i Årøy.

Langs elvebredden er det rikelig av blåbærtuer og høyreiste furuer. Ved fiskehyttene er det også anlagt en egen kolonihage, med urter og grønnsaker. Knut Munthe Olsen er en selvlært habil kokk. Han er giftet inn i Munthefamilien, og kommer opprinnelig fra Son i Akershus.

– Jeg er kokken til fiskerne om sommeren og snekker på gården om vinteren.

Ekteparet Knut og Nina Munthe Olsen har tre døtre, Ida (16), Siri (14) og Sigrid (9). De har ikke i nevneverdig grad benyttet seg av det eksklusive fiskeriet.

Boutique
– På det meste koster det 70.000 kroner per døgn – per gruppe, ikke per stang, presiserer han. – I utlandet er Årøy helt uproblematisk å selge. I år, med korona, har det tatt tid å finne nye kunder. På sitt beste konkurrerer vi med hvem som helst i verden. Nå er jeg høy og mørk, men i Russland og Kola blir de fløyet inn med helikopter, mens vi har en egen og mer personlig stil. Vi serverer med hvit duk og tre retters lunsj, og så kjører vi gjerne grillede pølser i bålpanne. Vi er et boutique hotell, med enkle rom.

Få, om noen, lakseelver i Norge kan skilte med flere laks over 30 kilo. De store ruggene er der enda, men det er færre av dem.

Hederstavle for fangst av storlaks i Årøy. Foto: Aslak Berge

– Det er bygget opp omkring en mystisk, lukket atmosfære. Et rennome med livslange avtaler, som gjorde at elven ble myteomspunnet i og med at så få ble sluppet til, forteller Arnt Munthe, Knut Munthe Olsens svigerfar, til iLaks.

– Årøy har i aller høyeste grad vært overklassens lekegrind. Frem til første verdenskrig var det de engelske lordene som dominerte kundelisten for de fleste lakseelver av betydning. 

– Nå er det noe mer folkelig, samtidig som det er eksklusivt og kostbart. Men sånn må det blitt med den korte strekningen og at vi kontrollerer begge sider. Det er bare koronaen som er litt slitsom i år. Så får vi håpe situasjonen blir normal igjen med tiden.

En av fire
– De senere årene har det lagt rundt 800-1.000 kilo per sesong, 100 til 150 laks. Det meste blir gjenutsatt, sier Munthe.

Det betyr omtrent en fisk per dag. 

– De sier at av alle dem som driver laksefiske i Norge, er det bare en av fire som får noe. Når elven går flomstor, så er fiskbarheten redusert. Masse jord blir gravd ut, en ser ikke bunnen. Når elven er så stor som nå, er det ikke mange hølene som er fiskbare – hvis man skal holde seg til fluefiske. Men man kan jo bruke annen redskap, som bly og trål, men det sees ikke på som sportsfiske.

Vann er ingen flaskehals.

– Det er store nedslagsfelt med breene, Jostedalsbreen og forgreninger fra den, som er nedslagsfeltet her. Det massivet er hovedvannkilden her.

Kraft
Nettopp vannkilden var grunnlaget for et eget kraftverk.

– Kraftverket ble satt i drift 1. mai 1983. Det var et lite verk i drift satt i drift i desember 1943, hvor lokale interesser sto for uytbyggingen, men var nok etter påtrykk fra okkupasjonsmakten som trengte kraft. Bestefaren min hadde egne private planer på 30-tallet, sier Munthe.

– Endret det fiskeriet?

– Ikke det første kraftverket. Det meste av vannet gikk i fossen. Det andre var et betydelig større inngrep. Det er snakk om at en mer disponerte vannressurser året rundt. Det var en del problemer med varierende vannføring, sprengningsarbeid og gravearbeid, så de naturlige forholdene ble påvirket i negativ retning.

Første gang fikk eierfamilien et vederlag for fallrettighetene. 

– Men det var spekulanter her på slutten av 1800-tallet for å kjøpe fallrettigheter. Vi fikk et bud på 200.000 kroner, på begynnelsen av 1900-tallet, fortsetter Munthe, og legger til at det kunne blitt kraftintensiv industri også her.

Men slik ble det ikke. Årøyelva forble til glede for laksefiskerne.

– I dag er det ingen lange leietakere. Det drives i egen regi, med et helt annet utleieregime. Det er et begrenset marked, en utdøende rase, sier Munthe.

Årøyelva. Foto: Trine Forsland