Da TV2 kom i helikopter og New York Times ringte før lokalavisa

Nyheter
0

– Støtten i bygda var rørende.

I mai 2019 kom marerittet til familieselskapet. Northern Lights Salmon fikk smertelig erfare virkningene av algen, men også mangelen på tilgjengelige lokaliteter i fjorden her ute. Den såkalte dødsalgen, mikroalgen Chrysochromulina leadbeateri, tok knekken på om lag 96 prosent av fisken.

Grovfjordbedriften hadde lagt bak seg en rekke gode år. De fire siste årene hadde de hentet utbytte på 200 millioner kroner, et samlet driftsresultat på nær en halv milliard kroner og en kvart milliard i egenkapital. Det var godt å ha da de ble rystet av algeangrepet kom.

Les også: Her står kassevis med død fisk etter algeangrepet

Kasse på kasse med død fisk står stablet opp etter algeoppblomstringen. FOTO: Northern Lights Salmon

Det var ikke bare penger som var godt å ha, men også støtten og hjelpen fra bygdefolket og bedriftene rundt. Den kan det ikke settes prislapp på. Elisabeth Balteskard er eier i familiebedriften og hadde ansvaret som daglig leder.

– Det har vært tøft. Bare det å samle seg selv etter en sånn opplevelse var kjempetøft. En fisketragedie. Det satt lenge i for de som jobber ute på lokalitetene som opplevde en fisketragedie. Det som skjedde, viser hvor stor risiko det er, sier Elisabeth Balteskard oppgitt.

Les også: Dødsalgene i nord: Knapphet på lagringskapasitet og kvernhastighet

– Det var mye arbeid med å rydde opp så ingen ble permittert. Vi fikk en utrolig god hjelp fra bedrifter rundt oss, både oppdrettere, servicefolk og privatpersoner kom hit og stilte opp. Hele bygda kom for å hjelpe, forteller døtrene Ellen og Tonje Bendiksen.

Tonje Bendiksen og Ellen Bendiksen, Northern Lights Salmon.

Samdrifta avgjørende
Arne Balteskard forteller de virkelig fikk se at de klarte å håndtere en stor krise. Selv om de ble rammet en gang også for mange år siden. Den gang var det langt mindre fisk å håndtere.

– Vi hadde ingenting å hjelpe oss med den gang. Mye av fisken måtte vi stå med håven i hånda og ta opp, forteller han. Familiebedriften har eget slakteri i Hamnvik i Ibestad, Breivoll Marine Produkter, som de eier og driver sammen med Sørrollnesfisk. Trollvika Drift har ansvaret for driften av de sju konsesjonene NLS og Sørrollnesfisk eier til sammen.

– Samdrifta har fungert godt i over tjue år. Uten denne samdrifta tror jeg det har blitt vanskelig. Vi har de fire lokalitetene i fellesskap, og vi her helt avhengig av å drifte de sammen for å få det til, sier Arne Balteskard.

Glenn Griff er driftsleder i Trollvika Drift. Her bak skjermene som viser hvor tett lokalitetene til selskapet er i Grovfjorden. Foto: Steve Hernes

New York Times
Glenn Griff minnes godt dagen TV2 kom i eget helikopter, og med en viss undring at det var avisa New York Times som tok kontakt, før deres egen lokalavis dukket opp. På Breivoll Marine ble ansatte uten jobb, derfor kom de for å hjelpe til.

– Vi hadde hele bygda og alle nabobedriftene i ryggen. Skolen engasjerte seg, og det samme gjorde sanitetsforeningen. De kom med mat blant annet. Det kjentes veldig bra ut når du stod der, helt hjelpeløs. De som ikke ble rammet, slapp alt annet for å stille opp for oss. Det var rørende, forteller Elisabeth Balteskard.

Familien tror ikke lokalbefolkninga hadde stilt opp på samme måte om det var et stort utenlandsk investeringsanlegg som eide fisken i fjorden.

– Hjelp! Vi trenger et ja!
Når tema rundt bordet så blir tilgangen til lokaliteter i Grovfjorden, synker det gode humøret i familien Balteskard betydelig en stund. Etter algeangrepet i juni 2019 rykket de og Sørrollnesfisk ut på Facebook med en innstendig oppfordring.

Hjelp! Vi trenger et ja!
Dør det mer fisk nå? Hvor mange må vi permittere? Hva med alle private lån? Frustrasjonen har lyst i krinker og kroker de siste ukene.
Usikkerhet og fortvilelse, først og fremst for all flott fisk som lider. 

 

– Vi har strevd siden 2014 med å få én lokalitet, men det har dessverre stoppet opp. Da er det ikke så enkelt. Det gjør at vi må ta større risiko. Får vi en sykdom eller annet, så er det stopp. Lokalitetene er svært samlet. Det er en risiko. Vi har ikke mange alternativ, så det kan røyne på for de få lokalitetene vi har, mener Elisabeth Balteskard.

Tilgang til egnede lokaliteter i fjorden oppleves som svært vanskelig for samdriften. I høst har de fått merke hvor tøft det kan være når lusa kommer i så stort antall som kanskje aldri mer.

Les mer: Kjemper hardt mot lusa i Grovfjorden

– Det er dobbelt så mye lus som jeg trodde det skulle bli i år. Det sliter på fisken og folka. Jeg tror nok det er en faktor at det er mer fisk i havet enn noen gang. Vi nærmer oss grensen på tetthet, sa en sliten Alexander Boiko.

– Det er klart at med en gang en begynner å øke litt, så begynner du å touche grensen. Det er derfor jeg sier det kanskje ikke er sikkert vi klarer å utnytte mertillatelsen vi fikk. Vi møter oss selv i døra hvis vi produserer for hardt. Da må vi ha lengre brakklegging, det er avgjørende for mye vi kan ha i havet til enhver tid, sier Elisabeth Balteskard.