Bunnfradraget ikke inflasjonsjustert: – Økonomisk sett en ny skatteøkning der altså…

Nyheter
0

Regjeringen økte produksjonsavgiften, men sa ingenting om å prisjustere bunnfradraget.

I forbindelse med offentliggjøring av statsbudsjettet for neste år la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) den 7. oktober var det ikke mye som ble sagt om beskatning av havbruk.

Det lille som står i statsbudsjettet er først og fremst knyttet til produksjonsavgiften. Vedum la frem forslag om å øke produksjonsavgiften med tre øre fra 93 øre til 96,5 øre per kilo produsert laks, ørret og regnbueørret. Det er en økning på 3,2 prosent.

I referansesystemet for særavgiftene justeres alle kvantumssatsene med anslått prisvekst i samsvar med konsumprisindeksen (KPI) på tre prosent. Men der produksjonsavgiften er justert opp, står det ingenting om justering av bunnfradraget.

Ny skatteøkning – relativt sett
Et brutto bunnfradrag justert på samme nivå som produksjonsavgiften ville vært på 72,2 millioner kroner.

Kjetil Raknerud er skatteadvokat og partner i PwC. Foto: PwC

«Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt med en effektiv skattesats på 25 pst. Det gis et bunnfradrag på 70 mill. kroner per konsernselskap. Avgiften på oppdrettsfisk kan trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt», fremgår det i budsjettforslaget der produksjonsavgiften omtales.

Et uforandret bunnfradrag på 70 millioner kroner vil kunne gi økt skattegrunnlag, og dermed øke beskatningen, for de minste oppdretterne. Dette har skatteadvokat og partner hos PwC, Kjetil Raknerud, fått med seg.

– En liten detalj fra statsbudsjettet som ikke har fått mye oppmerksomhet er at bunnfradraget i grunnrenteskatten på havbruk, i motsetning til de fleste andre nominelle størrelser, ikke foreslås prisjustert i 2025. Økonomisk sett en ny skatteøkning der altså…, kommenterer han på sin Linked In-profil.

Ikke produksjonsavgiftsfradrag for de minste
De minste oppdretterne, som ikke kommer i grunnrenteskatteposisjon, får ikke fradrag for produksjonsavgiften.

Siden 2022 er produksjonsavgiften mer enn doblet, fra 40,5 øre per kilo til 96,5 øre per kilo. Dette har naturlig nok vekket reaksjoner. Sjømatbedriftene har påpekt at denne avgiftsøkningen rammer de minste oppdretterne:

– Disse har fått en enorm avgiftsøkning, selv om de ikke blir omfattet av grunnrenteskatt, ved at de ikke får skrevet av krone for krone mot grunnrenteskatten fordi de faller under bunnfradraget, har administrerende direktør Robert H. Eriksson uttalt.

Regjeringen har forøvrig opprettholdt en bevilgning på 12,4 millioner kroner til det omdiskuterte normprisrådet.

Det er rettet en henvendelse til Finansdepartementet om saken.