Men Lars Kvamme er ingen laksefisker selv.
Torsdag kveld gikk lanseringen av stabelen. Stedet var, naturlig nok, Litteraturhuset. Her var 50-60 fremmøtte, ikke minst av kolleger fra Bergens Tidende, men også en god del andre kjente fjes fra mediemiljøet i byen.
Pax Forlag hadde hyret inn Gudmund Skjeldal, eks-BT-kollega, skiløper og forfatter, til å sparre med forfatter Lars Kvamme.
Han kaller det en biografi, bokdebutanten. For det begynte med et egg, en genmutasjon.
Preget menneskene
– Evolusjonshistorien: Hva har påvirket, endringer, og hva som skjer i dag vil ha å si for fremtiden, innledet Lars Kvamme, og fortsatte: – Laksen har etterhvert fått mye å si for mange mange flere enn bare dem ved elvene. Laksen har preget menneskene.
– Det er en veldig fascinerende kultur rundt laksen, idag særlig med fritidsfiskerne, der folk har et sterkt og nært forhold til det å fiske laks. Der du har laksefiskere, har du mange advokater for arten.
– Jeg tror at det viktigste med laksen er at man kan høste av den, den såkalte høstbare bestanden, fortsatte Kvamme.
Gudmund Skjeldal, selv oppvokst nær ikoniske Vosso, påpekte at av de anslagsvis 60.000 laksefiskerne i Norge er det mange menn.
– Ja, det er noe jeg har vært bevisst på. Det er klart, jeg tror blant laksefiskerne i Norge ser jeg at det er mange damer og jenter som fisker. Jeg tror det bildet er litt mer nyansert. Og når du ser på dem som jobber med havbruk, så er det heller ingen mannsbastion, kontret Kvamme.
Ikke laksefisker
I «Laks – en biografi» tar Kvamme historien helt tilbake til det oransje egget og frem til genet blir digitalisert. Samfunnsøkonomen har fartstid som økonomijournalist i BT, hvor han primært har jobbet med havbruk. Men har også jobbet i bank, og blant annet finansiert oppdrett.
– Jeg er ikke noen laksefisker selv, innrømte han. – Jeg har forsøkt noen ganger, men har ikke fanget noe selv.
Selv om laksefiskerne plager laksen, er det mange andre som har gjort nettopp det opp gjennom dens nyere historie.
– Vi har virkelig plaget laksen med mye før vi begynte med oppdrett, sa han.
Samtidig er det ikke til å legge skjul at laksebestandens utvikling de siste tiårene har vært nedslående. Kvamme peker på flere årsaker.
Klima
– Jeg skal ikke være bombastisk i noen retning, jeg håpet å gi et større perspektiv, så får folk vurdere selv, sa han. – Demninger, veier, sur nedbør, klima – det er veldig mye vi har gjort som har skadet laksen. Og så har vi oppdrett i dag.
– Den tamme slappe varianten som en får kjøpt i butikken, sa Skjeldal, som ville tegne et fiendebilde og tok til orde for at oppdrettsnæringen har profitert på villaksen.
– Livshistorien til laksen har vært viktig for næringen i markedsføringen, nikket Kvamme.
– Jeg tror klimaendringene dessverre vil få store konsekvenser for villaksen. Særlig i Sør-Europa. Du har en lang periode som er for varm for laksen å svømme opp elvene. Og den perioden blir lengre og lengre, sa han videre.
– I dag er det åpenbart at oppdrettsnæringen er den største trusselen mot villaksen. Men ikke da den gikk tilbake på slutten av 80-tallet, for da var det ikke så mye oppdrett.
– Skal jeg være helt ærlig, så er jeg mer bekymret for klimaendringene enn for oppdrettsnæringen. For problemene i oppdrettsnæringen er løsbare, sa han, og la til at han tror oppdrettslaksen vil stå lengre på land i fremtiden.
