Optimistene råder grunnen i to pågående budrunder.
iLaks kunne tidligere idag rapportere om at flere bydere skal ha tilbudt minst 750 millioner kroner for K. Strømmen Lakseoppdrett – og fått nei. Årsak: Det skal være flere bydere på høyere nivåer enn dette.
Hvor mye høyere er foreløpig ikke kjent, men ryktene florerer i og rundt selskapene som er med i budrunden.
Fremtidstro
Om ikke annet, viser dette at det bobler av optimisme og investeringslyst i oppdrettsnæringen. For det er oppsiktsvekkende at bud som priser nordfjordoppdretteren til 25 ganger siste fremlagte driftsresultat ikke når opp. Eller, sagt på et annet vis, 187,5 millioner kroner per konsesjon er ikke nok til å få tilslaget.
«Det er fremtiden vi må konsentrere oss om, det er der vi kommer til å befinne oss resten av livet», sa Mark Twain. Og denne fremtiden synes å bli svært lys, skal en tro de ivrigste byderne her.
Mange er villige til å ta sats på, og legge penger på bordet for, at produksjonsveksten for laks globalt vil bli beskjeden de kommende år – og med det sikre et vedvarende høyt prisnivå. Det er da også speilet i den såkalte forward-kurven til laksebørsen Fish Pool – som lover rundt 60 kroner kiloet ut 2021. Men optimistenes tidshorisont er altså mye lenger enn som så.
Bransjens dyreste
Allerede idag ser det ut til at et K. Strømmen-oppkjøp kan bli bransjens dyreste – noensinne.
Et annet poeng er at en med dette viser at det ikke bare er i Nord-Norge matfiskkonsesjoner prises opp mot 200 millioner kroner. Selv om vekstutsiktene i landets nordligste fylker synes større, som en funksjon av mer ledig areal, skremmer ikke det bort byderne i sør.
I en tid der konsesjonsrundene blir færre og dyrere er ikke organisk vekst noe en kan regne med og ta for gitt. Skal en vokse, må en kjøpe annen aktivitet. Og med beskjedent tilbud parret med mange særs potente kjøpere, skyter prisforlangende i været.
Det er ikke ofte oppdrettskonsesjoner legges ut for salg. Men denne sommeren er to oppdrettselskaper presentert for markedet, henholdsvis K. Strømmen Lakseoppdrett og NRS Region Sør. Mens førstnevnte har fire konsesjoner, har NRS’ trøblete underbruk seks konsesjoner. Interessenter og bydere kan følge auksjonene parallelt og tilpasse sine bud.
Rødt lys
At sommeren blir het, ja, det vet vi allerede.
Begge de to salgskandatene ligger midt i grøtfatet til en lang rekke velbemidlede oppdrettere, mange av dem korket opp i en region som er stoppet av Havforskningsinstituttets røde trafikklys.
Budrunden gjør inntrykk. Ikke bare for kjøper, selger og deres bankforbindelser. Også andre oppdrettere, og særlig dets aksjonærer, legger merke til nivået på budene. Ikke minst gjelder dette mindre og mellomstore oppdrettere som står oppe i eller har nært forestående generasjonsskifter. Det er ikke innlysende at alle eiere i familiedominerte selskaper vil forhandle fôravtaler, sikre anleggsfortøyninger eller vaksinere fisk. Særlig ikke når en kan cashe inn formuer som en normalt forbinder med børsnoterte selskaper for aksjepostene. Nettopp dette kan med tiden friste flere aktører ut på selgersiden, og med det rydde vei for økt konsolidering i bransjen.