Børster støv av SalMar-skolen i «Kulturåret»

Integrasjonsarbeidet blir særs viktig for gjeldstunge SalMar.

Det var det største oppkjøpet i oppdrettsnæringen, i hvertfall målt i produksjonskapasitet, siden John Fredriksen sikret seg Marine Harvest våren 2006. SalMars gjeldsfinansierte oppkjøp av NTS, NRS og Frøy, i fjor vår, var spektakulært. Oppkjøpet var også, i hvertfall ifølge deler av aksjonærmassen, i overkant risikabelt etter at parhestene Støre og Vedum serverte tidenes skattesjokk for norsk oppdrettsnæring i slutten av september.

Men milliardoppkjøpet er vedtatt av generalforsamlingen. Med unntak av en håndfull aksjonærer har den store majoriteten av NTS-aksjonærene akseptert SalMars tilbud.

Nå gjenstår det som er hovedmotivasjonen bak ethvert oppkjøp: Å realisere synergier. Skape merverdier.

Integrasjonsarbeidet, å skru virksomhetene sammen, er nøkkelen for å få ut synergier ved oppkjøp. Det er ikke gitt at 2+2 blir 5. Altfor ofte blir resultatet 3.

Stikkord for å lykkes er: Kommunikasjon, kultur og felles verdigrunnlag.

Kulturåret
Arbeidet har forsåvdt startet allerede. NRS, NTS og Frøy ble bakt inn i SalMars regnskapsrapportering allerede i november. Konsernsjef Frode Arntsen kunne under dagens resultatfremleggelse fortelle om en nylig arrangert ledersamling med 30 nye og gamle SalMar-sjefer. Han beskrev møtet, på korrekt Linkedin-vis, som både «engasjerende» og «inspirerende».

– Det er ikke bare laks og regneark, men også kultur. Vi må dra sammen i lag. Derfor har jeg valgt å kalle 2023 for «Kulturåret», sa Arntsen.

Når en skal integrere oppkjøpte selskaper, må en bygge en felles og samlende bedriftskultur. Og da er det den overtakende aktørens privilegium å sitte i førersetet.

Å bygge en felles bedriftskultur er slett ikke nybrottsarbeid for SalMar. SalMar-skolen er et begrep for alle som har vært innom Frøya-konsernet. Teorien ble utviklet av de to gamle fotballkompisene Gustav Witzøe og Leif Inge Nordhammer i takt med det nærmest halsbrekkende oppkjøpsraidet de to gjorde unna på 90- og 2000-tallet.

Eggen
Det er ikke til å legge skjul på at de to RBK-supporterne lot seg inspirere av Nils-Arne Eggens «Godfoten – samhandling – veien til suksess». De tette båndene til Lerkendal har manifestert seg både gjennom sponsing og styrearbeid.

Tidligere hang SalMar-skolens postulater i rammer i foajeen ved inngangspartiet til hovedkontoret på Nordskaget på Frøya. Både styremedlemmer og toppledere i SalMar strør stadig om seg med disse postulatene, når selskapets virksomhet skal presenteres. «Å produsere laksens betingelser, ikke utstyrets begrensninger» og «Alt vi gjør i dag skal vi gjøre bedre enn i går» er to av dem.

Kollektivet er i fokus. De skal spille hverandre gode og terpe på detaljer.

Da er det godt å støtte seg til en god trackrecord. På samme vis som Rosenborg, i hvertfall under Nils-Arne Eggens ledelse, var landets beste fotballag, kan SalMar-toppene slå i bordet med at ingen andre storkonserner matcher dets driftsmarginer og produksjonskostnader.

Det er vanskelig å argumentere mot suksess. Nettopp det gjør at «Kulturåret» har gode odds for å lykkes. Og det trengs. Etter at SalMar-konsernet har pådradd seg 20 milliarder kroner i gjeld – i forkant av innføringen av verdens tyngste – og eneste – grunnrenteskatt for oppdrett av fisk.