Oppdretterne er lunkne til fiskeriminister Bjørnar Skjærans vekstplaner.
For fire år siden betalte lille Lovundlaks 466,2 millioner kroner for i overkant av to konsesjoner. Ingen har betalt mer for auksjonsvekst enn småoppdretteren fra Lovund på Helgeland.
– Det er oppdrett på Helgeland vi ønsker å drive med, sa en tilfreds Jacob Palmer Meland etter å ha fått tilslag på 1.850 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse) i en auksjon i regi av Fiskeridepartmentet.
Tirsdag morgen kom meldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet om at ytterligere laksevekst kan bli vesentlig dyrere.
Les også: Oppdretterne tilbys å vokse. Prisen er 200.000 kroner per tonn
Fastpris
Havbruksnæringen kan vokse med seks prosent i grønne produksjonsområder i 2022. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon. En prosent selges til fastpris. Dette er vekst i tillatelser oppdretterne allerede har. Prisen er 200.000 kroner per tonn.
Les også: To røde og tre gule produksjonsområder i ny trafikklysregulering
Det representerer et kraftig hopp i konsesjonsprisene, og får Jacob Palmer Meland til å reagere.
– Da Lovundlaks tok de store grepene og de ansatte gjorde en ekstraordinære innsats for å innfri kravene til vekst på unntak, så betalte man 120.000 kroner per tonn. Om prisen nå skal bli 200.000 kroner pr tonn, så er det uheldig. Vi opplever det slik at spillereglene er endret og det svekker tilliten til at gulroten i trafikklysordningen er reell, sier han til iLaks.
– Dette kommer på toppen av at vi får oppsiden et halvår for seint og at den generelle veksten i grønne områder også har blitt mindre og vesentlig dyrere. Historisk sett har betalingsviljen vært større i vårt PO. Hadde jeg nå vært oppdretter på Vestlandet, som for eksempel Eide som så langt jeg vet har innfridd kravene på alle sine lokaliteter, så hadde jeg følt meg lurt, sier Meland.
Daglig ledar i Eide Fjordbruk, Sondre Eide. FOTO: JØRN-ARNE TOMASGARDIkke samsvar
Sondre Eide, daglig leder i Eide Fjordbruk, er opptatt av statsrådens signaler knyttet til miljøteknologi.
– Det er ikke samsvar mellom de politiske ambisjonene og den faktiske politikken. Det å så så tvil om miljøteknologiordningen er uklokt, og vil ikke stimulere til ny teknologi som kan væra med å løse utfordringane, sier han til iLaks.
– Mitt råd til Skjæran er å snu i tide, slik at moderne teknologi kan tas i bruk og utfordringene kan løses, sier Eide.
