Sjømat Norge ber myndighetene vise ansvarlighet dersom det skal innføres ekstraskatt på havbruksnæringen. – Vi snakker om en næring med store svingninger over tid, og derfor må ikke skattetrykket baseres på noen få år med høy avkastning og uvanlig gunstig kronekurs, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.
Finansdepartementet melder at de utreder innføring av grunnrentebeskatning. Bakgrunnen er SVs Dokument 8-forslag om å innføre en produksjonsavgift. Regjeringen utreder imidlertid et skatteregime som baserer seg på overskuddsbeskatning. At havbrukskommuner skal få mer igjen for å avsette areal har Sjømat Norge alltid vært tydelige på. Sjømat Norge minner samtidig om at laks- og ørretoppdrett er sykliske næringer som er sterkt konkurranseutsatt på det globale markedet.
– Prisene har over tid variert og vi har hatt perioder med lave priser og store tap i næringen, også i Norge. Det at vi nå har høye priser og gunstig valuta må ikke føre til at man innfører avgifter som ikke tar høyde for at det også i fremtiden vil komme dårlige tider. Derfor er vi positive til en grundig utredning, sier Ystmark.
Han understreker også at selv om Norge i enkelte markeder er verdensledende, kan særavgifter i Norge føre til at investeringer vris til andre lakseproduserende land.
– Norge er ikke alene om ha gode naturgitte fortrinn for å drive lakse- og ørretoppdrett. Økte kostnader med å drive havbruk her hjemme kan føre til at investeringene flyttes utenlands, og kan også gjøre mer geografinøytral teknologi konkurransedyktig. Det er ikke gitt at Norge til evig tid har den sterke posisjonen vi har i dag, påpeker Ystmark.
– Unngå dobbelskatt
Den siste tiden har det blitt lansert en rekke ulike initiativ for hvordan havbruksnæringen skal beskattes. Regjeringen har satt prisen for salg av økt konsesjonsvolum historisk høyt, og det forventes inntil 3 milliarder kroner i inntekter til kommuner, fylke og stat fra dette salget. Samtidig har deler av opposisjonen jobbet for å få innført en produksjonsavgift.
Sjømat Norge har påpekt flere ganger at de ulike initiativene kan føre til doble beskatningsløsninger på en stor og viktig næring for landet, noe som vil være uholdbart. Derfor er organisasjonen positiv til at det skal gjennomføres en utredning.
– Legges det en faglig utredning til grunn for diskusjonen som kommer, så håper vi at både posisjonen og opposisjonen finner frem til en løsning som ikke påfører næringen en dobbel beskatning, sier Ystmark.
- Les også: Øker skattetrykket – mot sin vilje
– Mer til kommunene
Sjømat Norge er nå som før positiv til at havbrukskommunene bør få inntekter av aktiviteten som bedriftene skaper. Dette førte til at Sjømat Norge sammen med Nettverk for fjord- og kystkommuner fikk etablert en fordeling av inntektene fra næringen gjennom Havbruksfondet som ga 70% til havbrukskommunene, 10% til fylkene og 20% til staten. Havbruksfondet er nylig innført og har ennå ikke fått tid til å virke. I løpet av 2018 selger imidlertid staten økt konsesjonsvolum til havbruksbedriftene, og prisen er satt til et historisk høyt nivå. Det vil bli gjennomført jevnlige salg av økt konsesjonsvolum fremover. Sjømat Norge mener derfor at det ville vært en god løsning å utbetale disse inntektene over tid og slik gi kommunene forutsigbare inntekter.
– Hvis inntektene til Havbruksfondet hadde blitt fondert og betalt ut over tid, ville det gitt kommunene forutsigbare inntekter samtidig som næringen hadde fått vekst som motytelse. Det ville etter vårt syn vært den beste løsningen, sier Ystmark.
– Unngå byråkratisering
Sjømat Norge mener at en slik løsning også ville vært enkel og administrere og at dette bør være et selvstendig poeng i den kommende utredningen.
– Vi må ikke etablere byråkratiske ordninger som krever omfattende administrative ressurser å håndtere. Da flytter vi arbeidsplasser fra privat sektor i distriktene til offentlige kontorer i hovedstaden.
Sjømat Norge er også bekymret for at økt skattetrykk vil svekke distriktene. Havbruk bidrar til etablering av robuste arbeidsplasser langs hele kysten, og næringen har stått for store investeringer i leverandørindustrien og også i den mer tradisjonelle fiskerinæringen. Når fokuset dreies bort fra det å bygge arbeidsplasser og virksomheter og over til skatteseddelen, frykter Ystmark at det også vil gå utover næringens evne til å investere. Over tid kan fordelingen av inntekter mellom havbrukskommunene, fylke og stat kan bli satt under press.
– Havbrukskommunene mer enn noen andre er helt avhengig av en lønnsom næring med stor verdiskaping og høyt investeringstempo. Derfor burde vi kunne finne løsninger sammen, sier Ystmark.
