Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson, mener fiskeriministeren bør stanse nedtrekket i trafikklysordningen etter de nye føringene som har kommet fra et bredt tverrpolitisk flertall i Stortinget.
Næringskomiteen avga i går sin innstilling på MDG sitt representantforslag om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise. Flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De grønne er blitt enige om at regjeringen innen 2024 skal legge frem forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning, og hvor flertallet påpeker at ordningen bør kunne benyttes på det produksjonsvolumet som er trukket inn som følge av rødt trafikklys.
– Dette betyr i praksis at Stortinget har gitt regjeringen et klart og tydelig oppdrag om å legge frem en miljøfleksibilitetsordning innen årets utløp. Det eneste fornuftige statsråden nå kan gjøre som følge av dette er å stanse nedtrekket i trafikkordningen, sier Eriksson, og begrunner dette videre:
– Forskningsmiljøer, havbruksutvalget, og Sjømatbedriftene har vært tydelig på at dagens nedtrekk i trafikkordningen ikke har fungert etter hensikten. Statsråden har varslet at hun vil legge frem havbruksmeldingen i løpet av våren 2025, samt at hun er pålagt å legge frem en miljøfleksibilitetsordning. Alt dette må på plass og sees i en helhetlig sammenheng før man iverksetter nedtrekk, noe annet vil være vanskelig å forstå, sier han.
Tidligere har 14 ordførere, fylkeskommunen i Vestland, næringsaktører og Sjømatbedriftene bedt statsråden om å utsette nedtrekket til etter at havbruksmeldingen er lagt frem. Til nå har statsråden sagt at det er helt uaktuelt.
– Nedtrekket vil få dramatiske konsekvenser for næringen. Det rammer hardt og brutalt. Vi har allerede sett at enkelte aktører har lagt ned produksjonen og sagt opp folkene som følge av nedtrekket. Jeg ber derfor statsråden lytte til næringen og ordførerne i området, og ikke la det gå prestisje i denne saken, men i stedet vise klokskap og snu i tide, sier Eriksson.
Eriksson trekker frem familiebedriften, Svanøy Røykeri, som eksempel på bedrift som har besluttet å legge ned virksomheten som følge av regjeringens politikk.
– Jeg håper fornuften vil seire, og ber derfor Myrseth om å dra i nødbremsen, og trekke tilbake sin beslutning om nedtrekk. Den foreslåtte kapasitetsjusteringen rammer ikke bare oppdretterne, det rammer matvareprodusenter, slakterier og foredlingsanlegg. I praksis betyr dette færre arbeidsplasser, mindre verdiskapning og mindre norsk matvareproduksjon av høy kvalitet, avslutter Robert H. Eriksson.
