– Etter at det ble slutt med den utstrakte bruken av antibiotika representerer ikke oppdrettsnæringen i Norge lenger et betydelig miljøproblem, hevder professor Frank Asche overfor Sysla.
I årene rundt 1990 hadde oppdrettsnæringen store problemer med bakteriesykdommer, og forbruket av antibiotika var høyt. Ifølge Veterinærinstituttet er bruken av antibiotika redusert med 99 prosent siden 1987, og i dag vaksineres all laksefisk mot de viktigste bakterieinfeksjonene før de settes ut i sjøen.
– 1980 var år null
Frank Asche er professor ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved Universitetet i Stavanger og har ved flere anledninger gått i rette med miljøbevegelsen og andre som er kritiske til oppdrettsnæringen. Hans spesialfelt er fiskeri og oppdrett, og i et møte mellom maritime næringer og næringsminister Monica Mæland (H) i Stavanger for et par uker siden hevdet han at miljøeffektene av landbruksnæringen er betydelig større enn fra oppdrettsnæringen.
– Vi skal huske at år null for oppdrettsnæringen var rundt 1980, og på de årene har oppdrettsnæringen tatt sjumilssteg i forhold til hvilken trussel den utgjør for miljøet. Landbruksnæringen har hatt mange flere år på å få orden på det, illustrerer han.
Han sier dette har gjort at de har vært eksponert for og hatt tid til å utvikle en veterinærtjeneste og regelverk for å håndtere de fleste dyrehelse- og miljøutfordringene.
– Lus ikke problem i nord
Asche peker på Nordsjøen som et av de mest produktive og fiskerike havområdene, i all hovedsak på grunn av de store utslippene av næringssalter fra elver på Kontinentet og Østersjøen. I forhold til det er utslippene av næringssalter fra oppdrett trivielle.
– Men det er miljøproblemer knyttet til oppdrettsnæringen?
– Det er det, men i dag handler de først og fremst om rømming og lus. Lus forekommer naturlig, men har fått mange flere verter med oppdrettsfisken. Det blir imidlertid gjort mye for å begrense effekten, og næringen får mer kunnskap og kontroll. Utfordringen er størst i Sør-Norge, i de kalde farvannene i Nord-Norge er ikke lus et problem i det hele tatt, sier Asche.
Fra hobby til storindustri
Professoren mener miljøproblemene får for stor oppmerksomhet, mens den samfunnsmessige og økonomiske betydningen av oppdrettsnæringen får for liten.
– Vi må ikke glemme at dette er en næring som på få år har utviklet seg fra nærmest hobbybasis til en stor industri med fôrfabrikker, utstyrsprodusenter, veterinærer og et stort forskningsmiljø. Næringen bidrar også sterkt til bosetting i Kyst-Norge, med tusenvis av arbeidsplasser, både direkte og indirekte, sier han.
Tror ikke oppdretterne er idealister
Han peker på de store midlene som brukes på forskning og utvikling både av det offentlige og av næringen selv som et tegn på at problemene i næringen adresseres og løses.
– Marine Harvest Harvest hevder de bruker 100 millioner kroner i året på forskning og utvikling, tror du det er av idealisme?
– Nei, det har jeg ingen tro på. Men uansett motiv er det med på å gjøre næringen mer robust og levedyktig, sier Asche.
– Hva med oppdrettslaksens «naturlige» utslipp?
– Den er med på å gjødsle havet, som dyrene på land gjødsler der, sier han.
