8. oktober avsa Høyesterett sin dom over konflikten mellom Blom Fiskeoppdrett og Forsvaret. Blom tapte saken i en dom der Høyesterett var delt 4-1. Konsekvensen av dommen er at forsvaret ut fra militære hensyn kan sette ødeleggende krav til driften i et etablert oppdrettsanlegg.
Hovedspørsmålet i saken var om forsvaret kunne etablere et militært forbudsområde og innenfor dette lage regler som begrenser muligheten til optimal drift og videre utvikling av det etablerte oppdrettsanlegget. Flertallet i Høyesterett legger til grunn at reglene som er gitt får den konsekvens at Blom må legge ned eller flytte oppdrettsanlegget.
Les også: Staten tar Blom til Høyesterett
Førstvoterende i dommen foretar en grundig gjennomgang av historiske kilder for å begrunne at forsvaret har ment å gi et regelverk som gir adgang til å begrense etablert næringsvirksomhet på denne måten, og flertallet begrunner også at forsvaret har et konkret behov for disse strenge reglene.
Mindretallets kommentar viser samtidig at dette er en prinsipiell sak som belyser legalitetsprinsippet, det vil si prinsippet om at myndighetene ikke kan gjøre slike inngripende vedtak uten at Stortinget på forhånd har åpnet for dette gjennom lovbehandlingen. Mindretallets hovedpoeng er at muligheten for å begrense etablert næringsvirksomhet på en så inngripende måte som her har skjedd ikke var tema da loven som gir forsvaret adgang til å sette begrensninger ble behandlet. Og da strider inngrepet overfor Blom mot legalitetsprinsippet, ifølge en av Høyesteretts dommere.
Samtidig avslører saken mangler ved reguleringen av sjøarealene. Det naturlige i en sak som dette er at Blom ble tilbudt en ny lokalitet til erstatning for den forsvaret mente de måtte ødelegge. Men noen slik adgang har ikke norske myndigheter. Det er bare oppdrettstillatelser (konsesjoner) som kan tildeles som kompensasjon for sterk urimelighet fra statens side.
Så da gjenstår kun spørsmålet om Blom har rett på erstatning.
