SINTEF og LetSea finstuderer effekten av vannkvalitet i RAS-anlegg

Ørsmå marginer kan gi store utslag.

I det landbaserte anlegget hos LetSea på Dønna pågår nå to omfattende forsøksprosjekter med RAS-teknologi. I samarbeid med SINTEF Ocean undersøkes kritiske faktorer for økt produksjon av rognkjeks, og ulike sider ved bruk av biofilter i produksjon av laksesmolt. Forsøkene omfatter 150.000 rognkjeks og 200.000 laksesmolt.

– Kunnskap om den mikrobielle vannkvaliteten er fortsatt et lite utforsket område innen oppdrettsnæringen, sier Kristian Nordøy som er forsøkskoordinator hos LetSea.

I landbaserte oppdrettsanlegg, med mye fisk i et lukket system, er sammensetning av mikrobesamfunn viktig for biologisk vannkvalitet og får dermed direkte påvirkning på fiskehelsen.

Mange utfordringer
Det er en økende interesse for landbasert oppdrett, og da spesielt RAS-anlegg. Det gir en rekke muligheter, men samtidig mange utfordringer. Ved å manipulere og påvirke vannkvaliteten og temperaturen i anlegget, får oppdretteren direkte påvirkning på viktige produksjonsparametere som tilvekst, velferd og fiskehelse. Vannkvaliteten styres av mikrobiotaen i vannet, og det er vesentlig for videre satsning på RAS-anlegg at kunnskapen om dette samspillet økes.

– Økende produksjon i lukkede anlegg øker også behovet for kontroll med mikrobiota i vannet. Konsekvensene av smittespredning og sykdom kan bli store økonomiske tap, sier Stine Wiborg Dahle, som er prosjektleder for SINTEF Ocean.

Samspillet
Hos fisk, som hos mennesker, kan normalfloraen av bakterier virke beskyttende. Det er en sammenhengen mellom patogene og apogene bakterier; det vil si bakterier som er sykdomsfremkallende og de som kan være sykdomsforebyggende.

– I disse forsøkene ser vi på hvordan fem ulike vannkvaliteter i et RAS-anlegg påvirker fiskehelsen og bakteriefloraen. Bakterier som lever i en balanse, blir påvirket av de inngrepene vi gjør. Ved å gjøre sekvensielle og sammenliknbare forsøk, kan vi se hva som påvirker utviklingen av bakteriene og balansen mellom dem, forteller Nordøy.

Bedret mikrobiologi
I et RAS-anlegg er vannet mer næringsrikt, det gir potensielt flere bakterier.

– Dette gir større rom for opportunister dersom vi ikke håndterer vannkvaliteten på riktig måte, sier Nordøy. – I denne fasen av rognkjeksforsøket ser vi at rensing av vannet kan redusere den totale bakteriemengden, men også øke andelen av patogene opportunister.

Rognkjeksforsøket har fokus på fiskehelse, overlevelse og produksjonsmaksimering med bedret mikrobiologi og økt motstandskraft mot opportunistiske bakterieangrep. Det er viktig at rognkjeks produseres på en optimal måte slik at de er best mulig rustet til å gjøre en god jobb i laksemerdene. Fiskeyngel som får en god start den første tiden etter klekking, vil ha større sjanse til å vokse og utvikle seg normalt.

– Hele bakteriesamfunnet ved de fem forskjellige vannbehandlingene blir kartlagt på ulike tidspunkt i dette forsøket ved hjelp av neste generasjons sekvensering (NGS) for å se hvilket produksjonssystem som gir den beste og mest stabile vannkvaliteten, forteller Nordøy.

Dette forsøket vil følges opp etter utsett i sjøen for å studere betydningen av temperatur, fôrvalg i tidlige stadier og bruk av autogene vaksiner. Det blir interessant å se om det er forskjeller i lusespising og overlevelse mellom rognkjeks fra de ulike produksjonssystemene. Forsøket omfattet 150.000 individ ved oppstart og er aktivt tynnet ut for å opprettholde riktig tetthet fram til utsett.

Sekvensielle lakseforsøk
– Med de romslige RAS-anleggene vi disponerer på Dønna, har vi rom for å kjøre gode, sammenliknbare forsøk i kommersiell skala, forteller Nordøy. I følge SINTEF er det unike forsøk man kan gjøre hos LetSea, siden den kommersielle produksjonen kan tilpasses de hypotesene som testes ut.

Forsøkene skal blant annet undersøke om vekstforholdene for bakterier som bryter ned uheldige stoffer kan bedres, og hva som holder andre og mer skadelige bakterier på avstand. Videre testes effekten av ulike saliniteter, hva som påvirker bakterievekst og hvilke bakterier som vokser og avtar under ulike forhold og ikke minst hvordan bakteriene påvirker hverandre.

– Vi kan gjøre kvalitative tester med sekvensering, der effekten av små endringer kan isoleres og studeres nærmere. Vi får da identifisert patogene bakterier og sett hvordan bakteriefloraen i biofilteret og fiskens beskyttelsesmekanismer påvirkes av salinitetsendringer under produksjonen. Slik at vi lettere kan lære å forutse effekten av justeringer under kommersiell produksjon.