Regjeringen har besluttet hvilke farger de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får i 2017. Beslutningen kan potensielt gi en vekst på om lag 24 000 tonn.
– Vi har nådd en viktig milepæl i innføringen av det nye trafikklyssystemet. Dette er første gang regjeringen har grunnlag for å legge til rette for kapasitetsjusteringer etter det nye systemet. Nå kan vi tilby oppdretterne forutsigbar vekst, som også ivaretar hensynet til miljøet. Samlet sett gir fargeleggingen av kysten nå en forsvarlig tilnærming for kapasitetsjustering av næringen, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Fakta
Regjeringen har besluttet at 8 produksjonsområder settes til grønt (produksjonsområdene 1 og 7-13), tre produksjonsområder settes til gult (2, 5 og 6) og to produksjonsområder settes til rødt (3 og 4). Det vil bli gitt tilbud om økt produksjonskapasitet i de områdene som settes til grønt, samt til de som tilfredsstiller vilkårene for unntak. Det er tidligere besluttet at kapasiteten i de røde områdene ikke skal reduseres i denne runden. Nedtrekk vil først skje i de områdene som blir røde i neste runde i 2019. Beslutningen kan samlet innebære en vekst på i underkant av tre prosent av den samlede tillatelsesbiomassen til næringen, eller om lag 24 000 tonn MTB.
Nærings- og fiskeridepartementet mottok 15. september ekspertgruppens rapport om tilstanden i produksjonsområdene sammen med styringsgruppens risikovurdering basert på denne rapporten. I rapporten vurderes risiko for dødelighet på villaks som skyldes lakselus, i hvert av områdene. Styringsgruppen er satt sammen av en representant fra henholdsvis Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for Naturforskning. Ekspertgruppen har bestått av en rekke eksperter på lakselus og villaks, og ble ledet av Frank Nilsen fra Universitetet i Bergen.
Det følger av havbruksmeldingen (Meld. St. 16 (2014-2015)) at dersom data viser en endring i påvirkning de to årene vil myndighetene måtte gjøre grundigere vurdering ut i fra den samlede miljøtilstanden. I en helhetsvurdering vil det også kunne være naturlig å se til samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike valg.
– Min vurdering er i hovedsak den samme som rådene fra styringsgruppen, men etter en helhetlig vurdering har jeg valgt å sette produksjonsområde 7 til grønt. Jeg mener at lusepåvirkningen i området ligger innenfor et akseptabelt risikonivå og at dette kan underbygges av gode faglige vurderinger, sier fiskeriminister Sandberg.
Ekspertgruppen vurderte at risikoen for lakselusindusert dødelighet i produksjonsområde 7 var moderat i 2016 og lav i 2017. Ekspertene har satt usikkerheten knyttet til disse vurderingene til middels. Dette skyldes i hovedsak stor variasjon i smittepresset mellom 2016 og 2017, og lite kunnskap om utvandringsruter. Kunnskap om utvandringsruter har mindre betydning i 2017 da smittepresset i år var lavt, og relativt jevnt fordelt i området. Hvilken rute laksen brukte på vei ut i havet hadde derfor mindre betydning.
Temperatur og salinitet er med i beregningsgrunnlaget i flere av modellkjøringene som inngår i de faglige vurderingene. Utover dette er det ikke elementer knyttet til temperatur og salinitet som har vært avgjørende for regjeringens avgjørelse om å sette produksjonsområde 7 til grønt.
– Bildet som tegnes i ekspertgruppens rapport gir meg tro på at den gode utviklingen i produksjonsområde 7 er en trend som vil vare. Det er lagt vekt på at de positive samfunnsøkonomiske konsekvensene er vurdert til å være betydelig større enn de negative, sier Sandberg.
Nærings- og fiskeridepartementet vil nå utarbeide et høringsbrev med utkast til tildelingsforskrift, hvor det vil redegjøres nærmere for hvordan kapasitetsjusteringen i grønne produksjonsområder vil gjennomføres, herunder fordeling mellom økt kapasitet på eksisterende tillatelser og nye tillatelser, vederlag for økt kapasitet og regler for økt kapasitet på bakgrunn av unntaksbestemmelser i gule og røde produksjonsområder.
