Lukten kan kjennes over hele Fuglafjordur. Den lett gjennkjennelige lukten av fiskemel. Lukten av penger.
– Vi er den eneste fôr- og melfabrikk i verden, sier Odd Eliasen, administrerende direktør i Havsbrún, til iLaks.
Hjørnesteinsbedrift
Skodden henger lavt over fjorden, og skjuler de omkringliggende fjellsidene. Et par ringnotsnurpere losser pelagisk fisk inn til fabrikken. Havsbrúns massive burgunderrøde melsiloer kan romme 8.000 tonn fiskemel.
Dette er hjørnesteinsbedriften i Fuglafjordur.
– Begynnelsen av Havsbrún var sild nord for Færøyene. Vi startet i 1965, og fikk vårt første mottak av hel fisk for oppmaling i 1966. Neste år markerer vi 50 år for det, forteller Eliasen.
– Silden forsvant på begynnelsen av 70-tallet. Men når en bestand blir borte, kommer gjerne en annen opp. Vi begynte å fiske øyepål, og hentet lodde fra Island og kolmule.
Store svingninger
– Kolmule kom i spill i 2004-2006 etter det olympiske fiskeri – det var ingen kvote. I 2012 hadde vi under 12.000 tonn kolmule. Det er svingende mengder. I vår beste sesong har vi 300.000 tonn, etter olympisk fiskeri. I 2012: 48.000 tonn.
Fabrikken har gjennomgått en gradvis ombygging – over tid.
– Utbyggingen av Havsbrun begynte med 500 tonn. Nå kan vi produsere 2.000 tonn/døgn. Av det kan vi få 20 prosent mel, og 7-8 prosent olje på kolmule til makrell med 25 prosent olje.
– Fiskefôr begynte vi med i 1981. Vi eksperimenterte med det i et hjørne i fiskemelfabrikken. I 1983 produserte vi fôr og i 1988 bygget vi en helt ny fôrfabrikk. Da hadde man tro på at Færøyene ville produsere 10.000 tonn laks.
Kriser og vekst
– Så kom en krise på 90-tallet – og ILA etter 2000. Men siste år hadde vi 86.000 tonn med laks på Færøyene.
Fisken som tas inn i fabrikken kokes, kvernes og males opp. Av dette produseres fiskemel og -olje. Inne i fôrfabrikken tilsettes mel og olje fra soya, hvete og raps, samt fargestoff og vitaminer.
– Vi kan i dag produsere cirka 100.000 tonn fôr. Vi kan øke til cirka 150.000 tonn med en relativt beskjeden utvidelse, og legge inn en produksjonslinje nummer tre, bemerker Eliasen.
Det ferdige fôret pakkes i store kasser som hentes av trucker til lageret. Deretter klargjøres og pakkes fôret i hvite bigbags. Dette arbeidet utføres av roboter.
Holder seg hjemme
– Største del av fôret blir solgt på Færøyene, men vi har også eksportert til Norge, UK og Island. I 2005, på slutten av ILA-krisen, eksporterte vi 25.000 tonn til Norge.
Nå sendes det meste av fôret til Havsbrúns eneeier, Bakkafrost.
– Cirka 80.000 tonn blir konsumert på Færøyene. Vi har ledig kapasitet. Vi kan prøve å gå ut å selge det. Men vårt konsept her har vært litt avventende.
Bak fabrikken er anleggsarbeidere i full gang med å sprenge ut mer lagerkapasitet i fjellet.
– Vi bygger tunnel til å lagre 10.000 tonn, forklarer Eliasen.
– På fôrlageret har vi nå plass til 3.000 tonn. Det går på ti dager om sommeren. For det meste blir det avskipet med båt. Da går det veldig fort.
