Statsforvalteren har hatt på høring et forslag om marint vern av Sognefjorden. Havbruksnæringen er blant forslagets fremste kritikere.
Verneforslaget omfatter et sjøareal på 1.003 kvadratkilometer strukket over kommunene Solund, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Vik, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster, som en del av et nasjonalt arbeid for å bevare et representativt utvalg av norsk marin natur for kommende generasjoner.
Høringsfristen var 1. november, og flere aktører fra oppdrettsbransjen rakk å si sin mening.
Peker på konsekvensene
Blant dem var Sjømat Norge, som mener at verneforslaget ikke i tilstrekkelig grad dokumenterer behovet for et omfattende marint vern. De stiller seg tvilende til merverdien av vernet, sett opp mot dagens sektorregelverk og de langsiktige konsekvensene for nærings- og samfunnsutvikling, og støtter derfor ikke forslaget.
Gulen kommune er på sin side «sterkt bekymret for at et vern av Sognefjorden vil være til hinder for videre næringsutvikling langs fjorden». Kommunen kan ikke se at det foreligger en god nok konsekvensutredning, og mener at et vern vil skape usikkerhet for videre investering og utvikling for bedrifter i og ved fjorden.
Slakteriet Brekke, som driver innerst i Risnefjorden, mener at deres fremtidsutsikter med et marint vern i Sognefjorden vil bli sterkt begrenset, og frykter at det kan gi negative følger for bygda og samfunnet rundt seg. Foto: Aslak BergeStatsforvalteren hevder imidlertid at verneforslaget bygger på et omfattende kunnskapsgrunnlag, basert på både kartlegging, konsekvensutredninger, drøfting og innspill.
Les også: Eide fikk avslag på søknader om fem lokaliteter for det lukkede anlegget Watermoon
Anbefaler en annen vei
Også Salmon Group og Firda Seafood Group advarer mot konsekvensene for næringsaktiviteten langs fjorden ved et marint vern av det omfanget som foreslås. Ørretoppdretteren Firda anbefaler å ta vare på fjorden ved hjelp av virkemidler som ligger innenfor det eksisterende regelverket.
Mowi vurderer at verneforslaget ikke er godt nok begrunnet. Oppdrettskjempen advarer, i likhet med flere av de andre aktørene, mot at et slikt vern vil skape usikkerhet for næringsliv, kommuner og lokalsamfunn tilknyttet Sognefjorden.
«Mowi støtter målet om å ta vare på naturverdiene i Sognefjorden. Et godt fjordmiljø er også en forutsetning for bærekraftig og langsiktig produksjon av sunn sjømat. Vi mener at eksisterende lovverk gir tilstrekkelige virkemidler til å beskytte disse verdiene, og at målrettet forvaltning og en helhetlig tiltaksplan vil være en mer hensiktsmessig tilnærming,» skriver verdens største lakseoppdretter i et høringsinnspill, signert Ola Helge Hjetland, direktør for næringspolitikk. Foto: MowiEn rekke næringsråd er blant de andre motstemmene mot det fremlagte verneforslaget.
Fjorden setter grensene
Mange privatpersoner har også sendt inn høringsinnspill, og en rekke aktører er mer positive til forslaget enn oppdrettsnæringen. Fridykker og havsvømmergruppen Swim4Fjords er blant dem som støtter verneforslaget. De skriver i sitt høringsinnspill at det er fjorden selv som setter grenser for hva den tåler – ikke menneskene.
Oppdrettslokaliteter, smoltanlegg og slakterier i og rundt Sognefjorden. Kart: BarentswatchStatsforvalteren får også sin støtte fra Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, som mener at et vern av hele fjorden vil være det beste for å sikre livsgrunnlaget for de særlige verdifulle artene som lever i fjorden.
Havforskningsinstituttet (HI) vurderer på sin side at et utvidet vern av fjorden vil være positivt for økosystemet.
Les også: Statsforvalteren: – Dette er ikke et nei til lukket oppdrett
