Lerøy erkjenner skepsis til kylling i laksefôr: – Vi forstår at det kan høres uvant ut

Forbrukere i Frankrike og Storbritannia beskriver kylling i laksefôr som «ekkelt», «merkelig» og «galt». Samtidig mener Lerøy at nettopp slike råvarer er viktige for å redusere klimaavtrykket og sikre tilgang på fôr i fremtiden.

Forrike uke kunne Financial Times fortelle at Lerøy, Mowi, SalMar og Grieg bruker eller tester biprodukter fra kylling i laksefôr, som følge av knapphet på tradisjonelle marine fôrråvarer.

Utviklingen skjer samtidig som forskning fra Nofima viser at kyllingmel er blant de minst populære fôringrediensene blant forbrukere i Frankrike og Storbritannia, to svært viktige markeder for norsk laks.

Blant de undersøkte fôrråvarene møtte kyllingmel størst motstand. Flere forbrukere beskrev ingrediensen som unaturlig, og enkelte reagerte med direkte avvisning.

Erkjenner skepsis
Lerøy mener motstanden i stor grad skyldes manglende kunnskap om moderne laksefôr.

– Vi forstår at bruk av fjørferåvarer kan høres uvant ut for forbrukere som ikke kjenner sammensetningen av moderne laksefôr. Derfor må vi bli enda bedre til å forklare hva råvaren faktisk er, hvorfor den brukes, og hvilke krav som stilles til kvalitet, sporbarhet, fiskehelse og mattrygghet, sier fagleder fôr i Lerøy Seafood Group, Jørgen Norvik Skeide, til iLaks.

Han understreker at Lerøy kun bruker råvarer som er godkjent og dokumentert trygge.

– Vi kan trygge forbrukerne med at vi kun gjennomfører endringer som er dokumentert positivt for fisk, folk og miljø. Råvarene er nøye testet, og Lerøy har et omfattende overvåkingsprogram som følger råvarene gjennom verdikjeden.

Les også: Skretting-topp om fôrkrisen: – Vi kan ikke ha en forvaltning som baserer seg på flaks

Vil redusere avhengigheten av marine råvarer
Ifølge Skeide er økt bruk av fjørferåvarer en del av en større utvikling i laksefôret.

– Tilgangen på marine råvarer er begrenset, og det er nødvendig å ha en bredere råvarebase dersom vi skal produsere sjømat på en ansvarlig måte også i fremtiden.

Han understreker at kyllingråvarene utgjør en mindre del av fôret.

– Introduksjonen av fjørferåvarer handler ikke nødvendigvis om å erstatte marine råvarer én til én, men om å redusere avhengigheten av enkelte begrensede ressurser.

Ifølge Lerøy inneholder råvaren proteiner, fett og andre næringsstoffer som passer godt inn i fiskens ernæringsbehov. Oppdretteren avviser samtidig at det er snakk om råvarer som kunne blitt brukt direkte som menneskemat.

– Vi bruker kun godkjente biprodukter fra fjørfe som inngår i matproduksjon for humant konsum, men benytter de delene som ikke brukes som menneskemat, sier han.

Skeide beskriver dette som god ressursutnyttelse.

– Både sjømat- og kjøttproduksjon gir næringsrike restråvarer som ikke går direkte til menneskemat, men som kan brukes videre som fôrråvarer. Bruk av restråstoff fra fjørfe i laksefôr er heller ikke særnorsk. Slike råvarer brukes allerede internasjonalt, blant annet i Chile og Australia.

Les også: Kolmulen kan snart forsvinne fra fiskefôret. Dette er Cargills plan B

Mener klimaavtrykket blir lavere
Ifølge Lerøys egne beregninger har innføringen av fjørferåvarer bidratt til å redusere klimaavtrykket fra fôret.

– Den konkrete klimaeffekten avhenger av den samlede fôrsammensetningen og hvilke råvarer biproduktene erstatter.

Samtidig understreker selskapet at kylling ikke er den eneste løsningen.

– Alger, insekter, biprodukter fra fiskeri- og matproduksjon og andre nye råvarer kan alle få viktige roller. Det avgjørende er at råvarene er trygge, ernæringsmessig egnede, dokumenterbare og tilgjengelige i tilstrekkelig volum, sier Skeide.

Lerøy erkjenner at næringen havner i en krevende situasjon når den både kritiseres for dagens råvarer og for alternativene.

– Det kan fremstå som et paradoks at næringen kritiseres både for å bruke marine råvarer og for å ta i bruk alternativer. Vår oppgave er å gjøre gode og kunnskapsbaserte valg.

– Ansvarlig bruk av biprodukter fra fjørfe er etter vår vurdering ett av flere tiltak som kan gi bedre ressursutnyttelse, lavere klimaavtrykk og en bredere råvarebase for norsk lakseproduksjon, avslutter Skeide.