Flere tonn laks og ørret tas hvert år ut av matkjeden fordi fisken har vært i kontakt med gulvet. Flere foredlere mener det er grunn til å diskutere om ressursene kan utnyttes bedre.
Mattilsynet har strenge regler når det kommer til fisk som havner på gulvet i slakterier og foredlingsbedrifter: Fisken skal ikke anvendes til menneskemat. I stedet må fisken brukes til andre formål, som fiskemel, fiskeolje eller dyrefôr.

Det utgjør tonnevis av potensiell mat hvert år, forteller Lars Krogh, Direktør Prosjekter i Isfjord Norway.
– Hvis en fisk har ligget på gulvet, så må den tas ut av produksjonen. Da oppstår det et betydelig matsvinn, sier han til iLaks.
Anslår 20 tonn i året
Krogh understreker at Isfjord Norway følger regelverket slik det er utformet i dag til punkt og prikke. Likevel mener han at konsekvensene kan være store.
– Jeg tipper vi har rundt 20 tonn i året med fisk som havner i denne kategorien. Det er potensielt mye menneskemat.
Hos Filetfabrikken peker administrerende direktør Stian Møller-Kirkhus på at gulvfisk utgjør en svært liten del av produksjonen, men at det fortsatt er snakk om en betydelig mengde.
Han anslår at mellom 0,1 og 0,3 prosent av fisken havner på gulvet og dermed ikke kan brukes til menneskemat.
– Det kommer litt an på hvor flinke vi er. Målet er selvsagt at ingenting skal havne på gulvet, og vi gjør kontinuerlig forbedringer på rutiner og produksjonsutstyr for å oppnå dette.
Foredlingsbedriften utenfor Oslo prosesserte 12.500 tonn laks og ørret i fjor.
Les også: Isfjord Norway vokser videre på Orkanger: – Vi har hatt en eventyrlig reise

Vil ha ny vurdering
Krogh tar ikke til orde for å lempe på kravene til mattrygghet, men mener det kan være verdt å undersøke om dagens regelverk gir den beste ressursutnyttelsen.
– Jeg mener Mattilsynet burde vurdert disse grensene på nytt og se nærmere på om regelverket kunne åpnet for en bedre utnyttelse av denne fisken. Spørsmålet er om fisken nødvendigvis er uegnet som mat, eller om det finnes måter å bruke den på som samtidig ivaretar mattryggheten.
Han peker på at eventuell videre bruk ville kreve omfattende kontroll og behandling av fisken.
– Hvis fisken skulle brukes videre, måtte det naturligvis vært krav til behandling, kontroll og dokumentasjon. Men slik fisk kunne blant annet blitt brukt til produkter som varmebehandles, for eksempel hermetikk. Man kunne også kjørt den gjennom en metalldetektor, slik at en får eliminert faren for metaller eller lignende. Da fjerner man risikoen for bakterier eller skadelige stoffer på fisken.

Kontinuerlige kvalitetskontroller
Krogh understreker samtidig at kvalitetskontrollen er omfattende.
– Kvalitetskontroll er en kontinuerlig prosess gjennom hele produksjonen, og fisken blir sett på i alle ledd.
Han viser også til utfordringen med å identifisere fisk som har dødd før slakting.
– Slik vi har forstått det, hvis fisken dør i slakteprosessen, så kan den brukes til menneskemat. Men hvis den dør før slakt, så kan den ikke gjøre det. Det oppdager vi vanligvis fordi den ofte er full av blod.
Men det er ikke alltid enkelt i differensiere mellom fisk som har dødd før, eller under slakt.
– Problemet er at vi til tider kan motta fisk som ikke er tilstrekkelig utblødd. Den kan fortsatt brukes, men det kan være utfordrende å se forskjell på den fisken som ikke er tilstrekkelig utblødd og fisk som har dødd før slakting. Vi forventer at slakteriene er tydelige på denne forskjellen.
Les også: – Mantraet vårt er «norsk laks produsert i Norge»


