Sjømatsektoren vurderes som særlig sårbar for handelsbasert hvitvasking. Både fiskeri og havbruk er utsatt for hvitvasking som gjøres ved å skjule midlenes opprinnelse.
Økokrim la frem sin siste trusselvurdering 8. oktober. Her setter de særlig søkelys på kriminelle nettverk, som i økende grad har etablert seg i flere norske næringer. Gjennom handelsbasert hvitvasking kan slike nettverk legitimere store utbytteverdier fra straffbare handlinger, for så å reinvestere pengene i den kriminelle økonomien.
Bransjer med store internasjonale varestrømmer, komplekse handelsforhold og utfordringer med å fastslå reell vareverdi øker risikoen for handelsbasert hvitvasking. Blant de særlig sårbare sektorene, trekkes sjømatnæringene frem.
Fakta
Ulovlig og lovlig er tett sammenvevd
iLaks har nylig spurt Økokrim-sjefen, Pål Lønseth, om hvilke typer kriminalitet som er mest fremtredende i havbruksnæringen i 2025/2026.
– I sjømatnæringen er det muligheter for lovbrudd i hele verdikjeden, og den ulovlige virksomheten er tett sammenvevd med den lovlige, svarte han.
– Utenlandske nettverk kan oppnå kontroll i flere ledd av verdikjedene, ofte gjennom skjult eierskap i komplekse selskapsstrukturer. De kan gjennomføre handelsbasert hvitvasking i flere ledd over landegrensene og under- og feilrapportere fangst. Det er også risiko for sanksjonsomgåelser.

Siden det er vanskelig å kontrollere om varer i sjømatnæringen er korrekt priset, vil det ifølge Økokrim være lettere å skjule ulovlig verdioverføring som tilsynelatende lovlige handelstransaksjoner.
Laks fra teknologiselskap
Det kan også være uklart hvem som kjøper den norske fisken. Trusselvurderingen fokuserer mer på fiskeri enn havbruk, men dette gjelder også for laks:
«Handelsmønstre viser at norske foretak i flere tilfeller inngår i transaksjoner der motpartens rolle eller forretningsområde ikke samsvarer med varetypen,» skriver Økokrim. Som eksempel på slike merkelige transaksjoner, nevner de fakturering av laks til et teknologiselskap.

Les også: Rettsak om hvitvasking: If vil terminere kundeforhold med leverandør av smolt til Russland
Høy risiko
I sin nasjonale risikovurdering for hvitvasking, som kom ut i juni, skriver Økokrim at fiskeri og havbruk egner seg for hvitvasking ved å skjule midlenes opprinnelse. Her kommer Økokrim i større grad inn på havbruksnæringen.
Økokrim vurderer risikoen for hvitvasking i fiskeri og havbruk som høy, begrunnet av kriminelles grad av organisering, og mangel på kontroll i kombinasjon med komplekse og uoversiktlige verdikjeder.
Konsekvensene vurderes også som høye: Samfunnet lider store økonomiske tap av slik hvitvasking, samtidig som bransjen utsettes for konkurransevridning. De kriminelle handlingene kan også få langsiktige og alvorlige miljøkonsekvenser.

Økokrim trekker også frem dårlig fiskevelferd og ulovlig håndtering og eksport av produksjonsfisk – sårfisk som skal feilrettes før den kan eksporteres eller bearbeides til menneskemat, som en utfordring.
Les også: Smugling av “prodfisk”: “Straffen for ulovlig eksport er for mild sett mot gevinsten”
Ulovlig eksport av produksjonsfisk var et særlig utbredt problem i perioden 2024–2025. Siden den gang har mengden «prodfisk» i markedet avtatt betydelig.
Lovbrudd i hele verdikjeden
«Havbrukskriminalitet kan foregå i hele verdikjeden, fra drift og fôrproduksjon til slakting, videreforedling, salg og eksport. Eksempler på slik kriminalitet er produksjon av mer fisk enn tillatt, overskridelse av lokalitetsgrenser, ulovlig bruk av legemidler, dårlig dyrevelferd, forurensende utslipp, rømning av oppdrettsfisk osv. Slike brudd truer miljøet, skader vill- fiskbestandene og undergraver tilliten til oppdrettsnæringen. Manipulering av rapporteringer og merking foregår også,» skriver Økokrim.

Økokrim ser også alvorlig på at selvdød fisk, som ikke er egnet til menneskemat, har blitt ulovlig eksportert som matfisk til utenlandske forbrukere. Dette truer både tilliten til norsk sjømat og matsikkerheten, skriver de.
Les også: Økokrim: “Groveste noensinne” – selvdød fisk solgt som menneskemat



