Avl på laks med mindre fett kan spare næringen for en milliard i året

En ny studie fra Nofima viser at vi kan avle laks som utnytter fôret bedre. Det kan gi innsparinger på over en milliard kroner i året for den norske laksenæringen, viser beregning.

Dette er noe av det mest spennende ernæringsforsker Bjarne Hatlen i Nofima har jobbet med:

− Det er fordi det har så store konsekvenser hvis næringen tar det i bruk, sier Hatlen. Fôr er den største kostnaden i norsk lakseoppdrett, og det står for mesteparten av klimaavtrykket fra lakseoppdrett.

Forskningen handler om å gjøre om mest mulig av energien i fôret til muskel i stedet for fett.

− Det som skjer er at vi bytter ut fett med protein og vann, og da blir fisken billigere å produsere. Med ett gram protein følger fire gram gratis vann, mens fett bare erstatter vann og dermed ikke gir ekstra vekt. Samtidig kan det gi positive bieffekter – en magrere laks blir kanskje både friskere og har bedre kvalitet, sier Hatlen.

Koblet ernærings- og genetikkunnskap
Datasettet han og kollegaene beregner fra er solid, men forskningen er kun gjort på små fisk. Det stammer fra forsøk med hele 70 grupper med fisk, fra 35 laksefamilier fra Mowi Genetics sitt avlsprogram. Alle fisk var merket og gentestet, og var 40 gram ved starten av forsøket. Forskerne satte familiene i små tanker på Nofimas stasjon på Sunndalsøra, fôret dem i sju uker og målte flere ting: Hvor mye fôr som ble spist, hvor mye fisken vokste, hvor mye energi og protein som hamnet i fisken og hvor mye som gikk tapt.

De analyserte både fôr, fisk og avføring i laboratoriet og laget et «regnskap» over hvordan energi og protein ble fordelt. Så koblet de ernæringsdata med genetiske data for å se hvilke egenskaper som kan forbedres gjennom avl.

Forskningen er fagfellevurdert og publisert i Genetics Selection Evolution. Les publikasjonen her.

Hovedfunn
Resultatene viser at familier av laks skiller seg tydelig i hvor godt de utnytter fôret, og at denne forskjellen i stor grad er genetisk. Egenskaper som vekst, fôreffektivitet og hvor mye fett fisken legger på seg, har moderate arvegrader. Det betyr at egenskapene kan forbedres gjennom avl. Laks som vokser raskt og legger på seg mindre fett per kilo vekst, har bedre fôrutnyttelse.

I forsøket ble rundt halvparten av energi- og proteininntaket lagret i fisken, mens resten gikk tapt som varme, avføring og nitrogenutskillelse. Forskerne viser også at dersom man genetisk selekterer for lavere kroppsfett, uten å redusere vekst, kan omtrent halvparten av denne fettreduksjonen tas ut som lavere fôrinntak, altså bedre fôreffektivitet.

Arbeid gjort av Nofima viser at slakteklar, norsk oppdrettslaks inneholder 21 prosent fett, og dette utgjør omtrent to tredjedeler av all energi i fisken.

− Fettets andel kan reduseres en hel del, og da vil fôrfaktoren gå ned, mener Hatlen.

Den økonomiske innsparingen Hatlen har beregnet, tar for seg reduksjon i fett i hel fisk. Den baserer seg på noen forutsetninger som at fôrprisen er 15 kroner/kilo, at det går med 1,5 millioner tonn fôr til lakseproduksjon, at fôrfaktor er 1,05 ved start og at innsparingen i energi i fisken som kan realiseres i bedret fôrfaktor er på 50 prosent. Det siste er basert på det nevnte, publiserte arbeidet.

Selv med disse forsiktige forutsetningene, kan næringen spare 1,1 milliard kroner årlig på å redusere fra 21 til 18 prosent fett i helfisk. En nedgang fra 21 til 18 prosent vil redusere total energi i fisken med ti prosent og er fortsatt godt over fettnivået i vill laks.

Vil bety lavere fôrforbruk for oppdrettere
For avlsselskap peker studien mot muligheter for å inkludere fôrutnyttelse i avlsarbeidet uten kostbare og upraktiske målinger av fôrinntak hos enkeltfisk. Vel å merke så lenge man utvikler gode metoder for å måle fett i levende fisk.

− Seleksjon for høy vekst gjennom mange generasjoner har gitt en betydelig indirekte forbedring i fôrutnyttelse, men vi har lenge vært på jakt etter praktiske måter å selektere mer direkte for denne egenskapen. Derfor er resultatene fra denne studien ekstra spennende for oss, sier Matt Baranski i Mowi, og forklarer:

− De viser at det kan være mulig å bruke enklere og mer praktiske målinger som en del av det rutinemessige avlsarbeidet. Det vil ikke bare kunne redusere produksjonskostnadene, men også bidra til en mer bærekraftig utnyttelse av de marine fôrressursene som havbruksnæringen er avhengig av. Dette er et område med stort potensial, og vi ser fram til å utforske hvordan slike metoder kan tas i bruk i våre avlsprogrammer.

For oppdrettere betyr det at valg av genetiske linjer kan gi lavere fôrforbruk per kilo fisk, og mindre utslipp til miljøet. For fôrselskap gir energi- og proteinregnskapet innsikt i hvor tapene ligger, og hvordan nye fôrtyper kan skreddersys til mer fôrsmarte genetiske linjer.

Gevinst
For Norge som samfunn vil det være en gevinst å hente innen matberedskap:

− Dersom oppdrettsnæringen kan legge mer av potensialet for vekst over i laksens iboende egenskaper, og være mindre prisgitt importert fôr, så er det positivt for norsk beredskap i matproduksjonen, mener Anna Sonesson. Hun er leder for avl- og genetikkavdelingen i Nofima og er førsteforfatter på publikasjonen.

Ideen bak forskningen er ikke ny, men det er kostbare forsøk og har tatt tid å få finansiering. Det er i prosjektet NewTechAqua at forskningen har blitt gjort, over Horizon 2020-programmet til EU, med avls- og ernæringsforskere fra Nofima, NMBU og Mowi Genetics.

Det som er nytt med forskningen er at effekten av å avle på magrere laks er tallfestet. Likevel, studien er gjort på små fisk i ferskvann, under kontrollerte forhold. Det trengs videre forskning på større fisk i sjø, og utvikling av praktiske metoder for å måle kroppsfett i levende avlskandidater, før potensialet kan utnyttes fullt ut i kommersiell skala.