Vindkraftselskapet SeaTwirl har ambisjoner om å gjøre sine vindturbiner til gode naboer for norske oppdrettsanlegg.
Det børsnoterte, svenske selskapet satser på vertikalakslede, flytende vindturbiner for offshore miljøer – og har spesialdesignet mindre løsninger for oppdrettsnæringen. Nå planlegger de å sette ut 200 kilowatt-turbiner ved oppdrettsanlegg i Chile og Canada, og ønsker seg også innpass over grensen.
– Det tar cirka ett år fra vi bestemmer oss, til vi har en turbin på vannet. Så lenge leverandørkjeden er på plass, sier Kent Thoresen, som er forretningsutvikler for Norge-satsingen.
– Man får en god del kraft ut av den i løpet av noen år, og sparer en del diesel og CO₂, sier Kent Thoresen om de vertikalakslede turbinene. Foto: SeaTwirlHan forteller at den vertikalakslede løsningen gjør vindturbinen litt «annerledes».
– Det er ikke et stort tårn med propell som snurrer på toppen. Generator og alt det er på bunnen, og turbinen står vertikalt rett opp og ned i lufta. Det har en del fordeler, blant annet at man trenger færre deler, og at all vekten er på bunn slik at man slipper å ha enorme flottører for å holde turbinen. Det er spesielt en fordel om man skal ha en flytende turbin, forklarer han.
Kan kutte CO₂-utslipp
Den nominelle effekten på vindturbinene er 200 kilowatt ved en vindhastighet på 12 meter i sekundet. Avhengig av lokale vindforhold, kan turbinen levere opp til 700 megawattimer i året ved en gjennomsnittlig vindhastighet på 7,5 meter i sekundet, ifølge selskapet.
– Hvor mye diesel og CO₂ kan disse spare oss for?
– Vi estimerer at det er et sted mellom 170.000 og 180.000 liter diesel i året på lokasjonene vi setter ut på nå. Så kan det variere i forhold til lokale vindforhold og slikt. Om man tar utgangspunkt i en forventet levetid på 25 år med vedlikehold, og en dieselpris på 25 kroner literen, blir det 112 millioner kroner spart over 25 år, sier Thoresen.
– Og cirka 12.000 tonn CO₂ spart på 25 år.
Et typisk oppdrettsanlegg bruker mellom 70.000 liter og 100.000 liter diesel i året – ifølge Miljødirektoratet – som har medregnet brakkleggingsperioder – og Enova. Eldre eller mer krevende anlegg kan bruke større mengder diesel.
Les også: Bruk av landstrøm vil fase ut over 650.000 liter diesel hvert år
Banker på norske dører
Selskapet jobber for tiden med å få på plass en leverandørkjede i Norge, og ser også på potensielle leveranser med utleie av turbinene – der man betaler for kraften som brukes.
– Målet er at mesteparten produseres lokalt. Så vi jobber med å få på plass en leverandørkjede i Norge, og er i innledende dialog med de første kundene om utplasseringer, opplyser Thoresen.
– Hvordan er interessen i Norge?
– Vi har akkurat begynt, og så langt virker det som vi sparker inn åpne dører, sier forretningsutvikleren.
Kan det bli vindkraft ved norske oppdrettsmerder? Illustrasjonsfoto: Mats MørkSpørsmålet om hvordan man søker tillatelser for forankring til vindturbinene ved oppdrettsanlegg gjenstår.
– Men jeg regner med at det offentlige også er interessert i å kutte store mengder diesel i oppdrettsnæringen, kommenterer Thoresen.
