Konsernsjef Henning Beltestad ser utsikter til at lavere tilbudsvekst kan sparke opp lakseprisene fremover – og har sterk tro på Asia-markedene.
– Vi sitter ikke stille, lover Lerøy-sjef Henning Beltestad fra scenen på Scandic Flesland i Bergen, under arrangementet «Vestland på Børs».
Det er morgen og kaffestemning på flyplasshotellet, men Lerøy har allerede holdt koken i noen timer. Tidlig onsdag kunngjorde sjømatgiganten resultatene for andre kvartal: Det ble lavere inntjening enn meglerhusene hadde estimert, og et operasjonelt driftsresultat fra markedsoperasjoner på 269 millioner kroner – ned fra 351 millioner kroner i andre kvartal i fjor.
Beltestad melder uansett om sterk biologisk utvikling og en positiv kostnadsutvikling, og Lerøy har troen på et sterkere høsthalvår.
Asia-faktoren
– Market Operations har god fart. Et litt krevende tredje kvartal, men med god fart inn mot høsten. Vi jobber godt med kostnadsprogrammene her og, og forventer at markedsbyggingen som både vi og næringen ellers har jobbet opp vil fortsette, sier Beltestad.
Lerøy selger til mer enn 80 land, og har markedsoperasjoner i 18. Beltestad har stor tro på blant annet India som et viktig fremtidsmarked – og håp om at inderne vil følge i Kinas fotspor.
– Overseas-markedene er kanskje de aller sterkeste. Vi har etablert nye salgskontorer i Asia, og det kommer til å gi oss en sterk posisjon i årene som kommer. Vi mener det er der vi kommer til å se den største økningen i etterspørsel, og der er vi godt etablert, sier han fra scenen.
Lerøy har som 2030-mål å produsere 220.000 tonn laks og ørret, og å nå en EBIT på to milliarder kroner fra markedsoperasjoner. Konsernsjefen tror at Asia-markedene kan spille en viktig rolle. Illustrasjonsfoto: Norges sjømatrådLes også: Kina større enn USA: – Blir nok ikke tatt igjen
Negativ tilbudsvekst og positiv prisutvikling
Beltestad drar oss gjennom noen veksttall, før han tar en titt i krystallkulen: Det var 12 prosent vekst i fjor i det globale tilbudet av laks. I 2026 er tilbudsveksten nede i tre prosent, og forventningen for neste år er 2,7 prosent.
– Så det er tilnærmet null vekst fremover. Ser man på 2026 har mye av veksten vært i første halvår. Vi kommer til å ha en negativ vekst fremover og utover resten av året. Men prisnivået nå inn i tredje kvartal er betydelig bedre enn tilsvarende periode i fjor, deler han med salen.
– Jeg skal ikke være for bombastisk om fremtiden her, men alt og historien tyder på at vi kommer til å ha en positiv prisutvikling fremover, sier Henning Beltestad. Foto: Eivind Senneset for Bergen NæringsrådIfølge Lerøy-toppen har man sett dette før: Tilbudet går opp, prisene ned, og det bygges enormt med marked. Når tilbudsveksten så uteblir, flyr prisene opp igjen.
– Fordi det er etablert verdikjeder de siste årene som ikke forsvinner. De skal fortsatt ha laks. Det er et fantastisk produkt som er i stort sett alle markeder over hele verden. Så det er en enorm kraft i at tilbudet avtar, og prisene går opp, sier han.
Les også: Fearnley advarer om vekstkollaps: – Inntjeningsestimatene har blitt revidert kraftig ned
Sablet ned kostnadene
Lerøy har knepet til på kostnadene, som de har et kortsiktig mål om å redusere med en milliard kroner. Strengere kostnadskontroll, forbedret operasjonell effektivitet og en strategisk fôravtale med kontornabo Cargill inngår i denne planen. Nå gjenstår 77 millioner kroner før milliardkutt-målet er i boks, forteller Beltestad.
– Nå har vi redusert 402 millioner kroner, og identifisert 521 millioner kroner som vi jobber med å kutte. Så her jobbes det utrolig godt, med god fart på de strategisk viktige tingene. Arbeidet slutter ikke her, og dette fokuset kommer vi også til å ha fremover de neste årene, sier han.
Les også: Slik skal Lerøy nå sine «store, hårete mål» for 2030
Ifølge konsernsjefen vil satsingen på kostnadskutt også kompensere for høyere fôrkostnader, som er drevet av høy etterspørsel og mangel på marine råvarer og, akkurat nå, El Niño-hete i Stillehavet.
– Lerøy har gjort mye på dette med algeolje og kyllingmel. Vi ser store effekter av det i dag, og tror vi også vil se det i 2027, sier finansdirektør Sjur Malm om hvordan Lerøy jobber mot utviklingen med høye fôrpriser. Her er et av Lerøys oppdrettsanlegg på Vestlandet. Foto: Tina Totland Jenssen– Fôret er den største kostnadsfaktoren, og fôrkostnadene er stigende. Men vi mener at i 2027 vil kostnadsutviklingen vår kompensere for det. Så vi skal klare å holde kostnadene på minst samme nivå i 2027 – selv med betydelige fôrkostnader, sier Beltestad – som imidlertid forventer en liten økning i kostnader i nær fremtid.
Teknologioptimister
Oppdrett i dypet har vært en av Lerøys satsinger i flere år. Beltestad forteller at majoriteten av laksen i Vestland står i nedsenkbare merder.
– Det har virkelig gitt oss store forbedringer. Så satser vi på semilukket og bruk av laser. Vi investerer mye i ny teknologi, konstaterer konsernsjefen.
– Den tradisjonelle driften er, på de fleste lokaliteter, den beste måten å drive på. Men ny teknologi er veldig bra på de lokalitetene som er mest krevende, sier Henning Beltestad. Lerøy satser blant annet på Seafarming Systems’ Aquatraz-merder. Foto: Seafarming Systems– Vi stopper ikke der, og investerer videre i lukket teknologi i Vestland, fortsetter Beltestad, og viser til de lukkede Aquatraz C2-merdene, som Lerøy og SalMar har gått sammen om å investere i. De lukkede enhetene skal etter planen leveres i desember.
– Dette er et spennende og godt samarbeid med en god konkurrent. Det er spennende at aktører i næringen jobber sammen om å utvikle ny teknologi for å løse de utfordringene vi har. For utfordringer, det har vi. Men jeg mener at hele næringen og Lerøy jobber godt og målrettet med å løse dem, sier Beltestad.
Les også: SalMar og Lerøys nye lukkede merder bygges i Kina – og settes sammen på Sotra
