Løypemelding fra resultatsesongen. Den er ikke oppløftende

2025 var ikke et enkelt år. Og det ser foreløpig ikke bedre ut i 2026.

Det er fellesferie. Agurktid for mange medier. I denne avisen er fellesferien primært knyttet til resultatrapportering. Vi skummer gjennom årsrapporter, analyserer og beretter hvordan fjoråret var for både oppdrettere, leverandører og eksportører.

Særlig oppdretterne er interessante. Der dannes investeringsbudsjettene som fyller ordrebøkene til leverandørene og der oppdrettes fisken som eksportørene skal selge.

Trenden denne sommeren har vært ganske entydig. Det har lugget.

Alvor
Biomassenedtrekk, skatt, sykdom, lus, inflaterte kostnader, toll, marginpress, prisoppnåelse, nedskrivninger og markedsadgang. En kan ikke påstå at det har vært lystig lesning å se oppdretternes årsresultater så langt.

Mange har tapt penger. I 2024 var det svært få som gjorde det. Og da trenger vi ikke nevne de landbaserte oppdretterne, som fortsatt sliter med å gå i balanse.

Det er tydelig at alvoret nå begynner å gå opp for stadig flere. Og det ser ikke ut til å bli noe bedre i år.

Enda mer toll og fokus på markedsadgang, logistikk- og valutatrøbbel fra krig i Midtøsten, eksplosivt økende priser for fiskemel og -olje, men samtidig lavere salgspriser for laksen enn i fjor.

Det sistnevnte paradoksalt nok på grunn av god drift. Høy utfôring, sterk tilvekst, lite sykdom, lavt svinn og økt avkastning på storsmoltstrategien til mange oppdrettere har gitt vesentlig mer fisk å slakte på.

God rygg
Nyheten om den fjerde strake rettssaken mot staten i forbindelse med Trafikklyssystemet forteller litt om forretningsklimaet. Tre tidligere tap til tross; fruktene fra en mulig seier i rettssaken vurderes som attraktive, og regningen for et nytt tap har saksøkerne (denne gangen atskillig færre enn tidligere) uansett råd til å dele.

Etter mange historisk romslige overskudd det siste tiåret har de fleste oppdretterne rygg til å bære både ett, to og tre svake år. Men det gjelder ikke alle.

Kanskje særlig de som ennå ikke har levert årsregnskapene i Brønnøysund. De som har skiftet ut revisor etter krangel om nedskrivninger. De som allerede har strukket balansen vel langt basert på underliggende kontantstrøm og betjeningsevne. De som må godsnakke med banken.

Skatt og konsolidering
Samtidig er det mange, både små og mellomstore oppdrettere, som er i exit-modus. Flere enn før. Et nytt svakt år, krevende rammebetingelser og en formueskatt som løper uavhengig av underliggende drift og resultat, kan gi vann på møllen.

Det kan gi en annen realitetsopplevelse av fremtiden og alvor av strategidiskusjonene i styrerom og over middagsbordet.

Før var konsesjonspapirene en rett til å trykke penger. Slik er det ikke lengre. I hvertfall ikke for alle oppdrettere.