– Deling av data kan gi tidligere varsling om lus og alger

Havbruksnæringen samler inn enorme mengder data hver eneste dag. Men de største gevinstene kommer først når informasjon deles og kobles sammen på tvers av selskaper og systemer, mener SINTEF-forsker Truls Bakkejord Ræder.

– Du klarer ikke å få nok data hos én aktør til å gjøre all optimaliseringen alene. Skal man hente ut det fulle potensialet, må flere data kunne sammenstilles. Da handler det om å bygge den infrastrukturen som gjør at data faktisk kan brukes på tvers av aktører, sier Ræder til iLaks.

Han har ledet det FHF-finansierte prosjektet Havbruksinfo, som har undersøkt hvordan næringen kan få mer verdi ut av eksisterende data.

Flere av de største oppdretterne har trukket de samme konklusjonene. Tidligere i september argumenterte både Mowi og Lerøy for at havbruksnæringen sliter med fragmenterte systemer og manglende standardisering, og må bli bedre til å dele data og snakke samme digitale språk.

– Dataene finnes allerede
Ræder understreker at utfordringen ikke er mangel på informasjon.

– Det finnes i hovedsak to typer data. Den ene er sensordata fra havmiljø, kameraer, fôringssystemer og teknologi som brukes til blant annet lusekontroll, som lusekameraer eller Stingray-lasere. Den andre er produksjonsdata knyttet til fisken gjennom livsløpet. Utfordringen er at disse ofte lever i forskjellige økosystemer.

Han mener dagens digitale landskap gjør det vanskelig å følge fisken gjennom hele produksjonen.

– Når dataene ligger i ulike systemer blir det vanskelig å følge fisken gjennom hele livsløpet. Da mister man muligheten til å forstå sammenhengen mellom forhold tidlig i produksjonen og resultatene man ser ved slakting.

Les også: – Oppdretterne har ingen plan for datadeling

– Må presse leverandørene
Ræder mener utfordringen i stor grad handler om at data lagres og utveksles på ulike måter.

– Det er vanskelig å koble datasett sammen på en god og systematisk måte fordi formatene ikke er standardiserte, måtene å utveksle data på ikke er standardiserte, og man får ofte ikke eksportert dataene slik man ønsker.

Han mener oppdretterne selv må bli tydeligere bestillere.

– Data må i større grad bli en del av kravspesifikasjonen når oppdretterne kjøper nytt utstyr. De store aktørene har begynt å gjøre dette, men vi tror det vil bli enda viktigere fremover.

Kan varsle om lus og alger tidligere
Ifølge SINTEF-forskeren ligger noe av det største potensialet i å koble data fra flere selskaper og lokaliteter.

– Jo mer data som kan sammenstilles, desto større blir nytteverdien. Da får man langt større frihet til å bruke dataene til analyse, beslutningsstøtte og optimalisering.

Han trekker frem lakselus og algeoppblomstring som konkrete eksempler.

– Dersom flere aktører deler relevante data, kan man få tidligere varsling av ting som lakselus eller algeoppblomstring. Dette er fenomener som beveger seg geografisk, og da er data fra ett anlegg ofte viktig også for naboen.

Ræder mener økt samarbeid er en forutsetning for å få dette til.

– Samarbeid i næringen er svært viktig, kanskje særlig mellom oppdretterne. Det er mange begreper og datatyper som kan harmoniseres slik at informasjonen blir lettere å bruke på tvers av selskaper. Det handler først og fremst om å gjøre dataene mer sammenlignbare og lettere å bruke på tvers av systemer og virksomheter.

Langt igjen
Han understreker samtidig at arbeidet bare så vidt har begynt.

– Havbruksinfo var et første skritt mot å hjelpe næringen med å bruke data bedre og utvikle mer kunnskap. Men arbeidet er langt fra ferdig.

Prosjektet har blant annet resultert i et veikart for hvordan datadeling kan utvikles i årene fremover.

– Rapporten er teknisk og ikke helt ment for lekmenn, men ambisjonen er at den skal kunne brukes av dem som skal bygge de større systemene og den infrastrukturen havbruksnæringen trenger fremover.

Ræder mener utviklingen vil kreve innsats fra langt flere enn forskningsmiljøene.

– Det trengs en langsiktig satsing dersom data skal bli en felles ressurs for næringen. Dette er ikke noe én aktør eller ett prosjekt kan løse alene. FHF har tatt en viktig rolle så langt, men utviklingen av en felles datainfrastruktur vil kreve et bredere engasjement også i årene som kommer.