Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet skal etter 31. juli i år skal ta stilling til spørsmålet om det skal gis vekst eller nedtrekk i produksjonen i akvakulturnæringen for laks og ørret i de 13 produksjonsområdene langs kysten. Jeg vil i denne artikkelen beskrive rammene for den beslutningen Regjeringen skal ta. Mitt hovedpoeng er at dette er en politisk beslutning som ikke er bestemt av de konklusjonene som ble trukket da trafikklysene ble satt 19. juni i år.
Den 19. juni la NFD også fram forslag til ny forskrift om kapasitetsjusteringer for akvakulturnæringen. Forslaget har høringsfrist 31. juli, og NFD har uttrykkelig avvist forlenget høringsfrist til etter sommerferien. Forslaget som er sendt på høring innebærer et nytt nedtrekk i PO 3 og vekst i PO 1, 12 og 13. I de øvrige PO-ene holdes produksjonsrammene uendret.
Etter at høringen er gjennomført må NFD fullføre saksbehandlingen av forskriften i medhold av regelverket i akvakulturloven og produksjonsområdeforskriften. Dette regelverket, som samlet sett er best kjent under betegnelsen Trafikklyssystemet, innebærer at Regjeringen treffer to beslutninger. Først «settes lysene» gjennom en beslutning som ikke har formelle rettslige konsekvenser. Så treffes de rettslig bindende vedtakene som forskrifter, og det er altså dette som skal skje etter høringsfristens utløp 31. juli i år.
Trafikklyssystemet innebærer at Regjeringen har stor frihet når forskriftenes innhold skal fastsettes. I det sentrale regelverket for forskriftene, produksjonsområdeforskriftens §§ 9-11, fremgår det ved at alle de aktuelle bestemmelsene bruker ordet «kan». I områder med rødt lys kan Regjeringen foreta nedtrekk, men de kan også la produksjonen opprettholdes. I områder med gult lys kan Regjeringen unnlate å gi vekst, men den kan også velge å gi vekst. Dette er et helt ubestridt element i Trafikklyssystemet, og ble praktisert allerede i 2018 da Regjeringen unnlot nedtrekk i de PO-ene som da lå an til rødt lys.
Konsekvensen av dette er at Regjeringen etter 31. juli må foreta en politisk vurdering før forskriftens endelige innhold fastlegges. Det har både i år og tidligere vært en omfattende diskusjon om blant annet sannsynlige miljømessige konsekvenser av vekst og nedtrekk og om skadevirkninger for næring og samfunn av nedtrekk og manglende vekst. I tidligere år har Regjeringen, ved sine politiske valg ved håndteringen av Trafikklyssystemet, prioritert muligheten for at produksjonsreduksjoner i røde områder og unnlatt vekst i gule områder kan bidra til at villaksbestandene styrkes. De har samtidig valgt å se bort fra de næringsmessige og samfunnsmessige skadevirkningene av nedtrekk og unnlatt vekst.
Overnevnte er ikke avgjørende for hvordan Regjeringen skal vurdere spørsmålet om nedtrekk i røde områder, og status quo eller vekst i gule områder, i 2026. Siden den forrige forskriften ble gitt i 2024 har det vært en omfattende utvikling og etter forvaltningslovens regler skal Regjeringen foreta en utredning av alle relevante forhold før de nye forskriftene fastsettes.
Vi har samtidig ferske eksempler på at Regjeringen prioriterer helt annerledes i saker der de skal avveie hensyn til miljø mot næringshensyn i sjøområdet. Høyesterett avsa nylig en dom der tillatelsen til gruvedeponiet i Førdefjorden ble kjent ugyldig. Av dommen fremgår det at gruvedeponiet medfører at den økologiske status for den aktuelle vannforekomsten i Førdefjorden går fra bra til dårlig. Utgangspunktet skal da være at søknaden om tillatelse til deponiet skal avslås ut fra miljøhensyn. Her har imidlertid Regjeringen valgt å benytte den frihet regelverket gir dem til å prioritere gruvenæringen foran miljøhensyn, og dommen innebærer at de har strukket seg lenger enn de har lov til for å fremme næringsinteresser. På tross av dommen opprettholder Regjeringen det syn at hensynet til gruvenæringen, og de positive samfunnsmessige effekter av deres virksomhet, skal prioriteres foran muligheten for å hindre miljøskade gjennom avslag på søknaden om avfallsdeponi i Førdefjorden.
Vi vil etter 31. juli få svaret på hvordan Regjeringen foretar den sammenliknbare politiske avveiningen mellom næringshensyn og positive samfunnseffekter av næringsutvikling, og usikre miljømessige skadevirkninger, i akvakulturnæringen i 2026.
