Over halvparten av Sjømat Norges medlemmer har utsatt eller avlyst investeringer det siste året, ifølge NHOs siste medlemsundersøkelse.
NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) har tatt tempen på hvordan bedriftene i ulike bransjer opplever sine fremtidsutsikter. På spørsmål om fryste investeringer troner Sjømat Norges medlemmer øverst – 52 prosent av de deltakende bedriftene har avlyst eller utsatt investeringer det siste året.
Sjømat Norge-medlemmene oppga uforutsigbar politikk og regulatoriske hindre som hovedårsaker til investeringsvegringen.
– Det er ingen enkeltforklaring, kommenterer Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, om resultatene.
Av totalen hadde 37 prosent av bedriftene fryst investeringer. For Sjømat Norges medlemmer som deltok i undersøkelsen, gjaldt det 52 prosent. Kilde: NHO– Investeringene bremses av en kombinasjon av økt politisk og regulatorisk usikkerhet, nedtrekk og frys i vekstmulighetene, høyere skatter og kostnader, svekket markedsadgang og handelspolitisk usikkerhet, samtidig som markedsforholdene er blitt svakere med lavere laksepriser og en mindre gunstig valutautvikling, utdyper han.
Pessimister: – Ikke holdbart i lengden
Sjømat Norge-bedriftene er også på pallen over hvem som er mest pessimistiske til egen markedssituasjon for det kommende halvår. Kun reiselivsnæringen hadde flere pessimister, ifølge NHO-undersøkelsen.
De fleste tror på uendrede utsikter, men Sjømat Norges medlemmer peker seg også ut blant dem som har størst tro på forverring. Kilde: NHO– Politisk kan det komme noe godt ut av at vi nå også er i tøffere tider. Forhåpentligvis vil flere politikere se at det er grenser for skattlegging av havbruket. Det er en svært konkurranseutsatt næring som bør likestilles med annet norsk næringsliv, slår Ystmark fast.
Han viser til at næringen i dag har en «tredobbel grunnrenteskatt med salg av tillatelser, produksjonsavgift og særskatt på 25 prosent».
– Det er ikke holdbart i lengden. For hovedvekten av våre medlemmer toppes dette med eierskatter som har vokst kraftig. Satsene og verdivurderingene er økt. Havbruket har heller ikke de samme vilkårene i rederiskatteordningen. Vi håper at Stortinget ser at dette ikke er holdbart, og at de gjør som med Normprisrådet. Rydder opp.
Les også: – Fjerningen av normprisrådet tar bort en del av skatterisikoen som stoppet kontraktsmarkedet
– Skaper usikkerhet rundt fremtidige investeringer
Ystmark minner om det pågående arbeidet med et nytt reguleringsregime for havbruksnæringen. Han forteller at mange selskaper er bekymret for at omfattende endringer innføres uten et tilstrekkelig oppdatert kunnskapsgrunnlag.
– Det skaper usikkerhet rundt fremtidige investeringer. Det er derfor vi anbefaler regjeringen å bruke tid på dette arbeidet. Reguleringene må bygge på oppdatert kunnskap og være rettet mot tiltak som fungerer, sier Ystmark.
– I tillegg strammes miljøkravene inn. Vi ser også at flere EU-regelverk gjennomføres strengere i Norge enn det direktivene nødvendigvis krever. Samtidig er tilgangen på nye lokaliteter begrenset og saksbehandlingstiden lang. Det gjør investeringsbeslutninger mer krevende.
Sjømat Norge er fiskeri- og havbruksnæringens største landsforening med over 900 medlemsbedrifter, og en del av NHO. SalMar er blant medlemmene – her fra deres lokalitet Furneset ved Vestnes. Foto: Kjartan Aa BergeLes også: Fiskeriministeren: – Havbruket, slik vi kjenner det i dag, har nådd toppen av sitt potensial
Geopolitisk uro og usikker markedsadgang
Havbruket, og sjømatnæringen for øvrig, påvirkes også av hva som skjer ute i den store verden. Ystmark nevner geopolitisk uro, dyrere energi, knapphet på enkelte marine råvarer, kvotekutt og at klimafenomener som El Niño bidrar til høyere kostnader i verdikjeden.
– Norge er en av verdens mest eksportavhengige sjømatnasjoner. Markedsadgangen er mer usikker. Det ser vi blant annet gjennom risikoen for ny amerikansk toll. Russland har vært stengt siden 2014. Flere av våre viktigste konkurrentland har frihandelsavtaler som gir dem bedre markedsadgang enn Norge, blant annet i Japan. Tilgangen til EU-markedet er også preget av at fisk ikke er en del av EØS-avtalen, skriver Ystmark til iLaks.
– Næringen har vist stor evne til å finne nye markeder når markedsadgangen svekkes, men det kan ikke tas for gitt at dette alltid vil være mulig. Det er ikke mangel på investeringsvilje i havbruksnæringen. Det er usikkerheten om fremtidige rammevilkår som gjør at investeringene settes på vent.
Les også: Meteorologene varsler «super El Niño» – kan sende fôrprisene til himmels
– Det er en feilslutning
– Når investeringer skal gi avkastning over de neste 10–20 årene, er det forventningene til fremtidige rammevilkår som er avgjørende – ikke resultatene fra de siste årene, påpeker Ystmark.
Han opplever at mange forventer at havbruket alltid vil ha positive resultater, som følge av en periode med gode forutsetninger for næringen.
– Næringen er ikke overrasket over at vi får slike svingninger. Det har vi sagt hele vegen at vil komme. De ekstraordinære resultatene enkelte år har blitt fremstilt som en normalsituasjon. Det er en feilslutning, mener Ystmark.
– Perioden vi har lagt bak oss har hatt svært gunstig valutakurs for alle eksportnæringer, og det har vært voksende etterspørsel og begrenset tilgang.
NHOs medlemsundersøkelse for juli ble gjennomført i slutten av juni, med 1.683 svar.
