Sjømat Norge overleverte torsdag forslag til en samlet reformpakke for fremtidens havbruksregulering til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Sjømat Norge overleverte flere faglige innspill om ny havbruksregulering, miljøfleksordning, arealforvaltning og fiskevelferd. Organisasjonen presenterte også sine innspill til årets kapasitetsjusteringer.
– Havbruksnæringen trenger et reguleringssystem som gir bedre miljøresultater, samtidig som det legger til rette for verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling langs kysten, sier styreleder i Sjømat Norge, Line Ellingsen, i en pressemelding.
Forslaget til reformpakke er et resultat av mer enn ett års omfattende arbeid internt i organisasjonen med bred forankring i medlemsmassen som representerer hele næringen, havbruksselskaper og leverandørnæringen, fra store til små selskap, børsnoterte og familieeide, fra nord til sør.
Oppdatert kunnskap og tiltak som virker
I møtet stilte følgende fra Sjømat Norge: styreleder Line Ellingsen, nestleder Øyvind Oaland, administrerende direktør Geir Ove Ystmark og direktør for havbruk, Jon Arne Grøttum.
– Skal vi lykkes med det, må reguleringene bygge på oppdatert kunnskap og være rettet mot tiltak som faktisk virker, sier Ellingsen.
Hovedbudskapet er at reguleringen må være kunnskapsbasert, samfunnsøkonomisk forsvarlig og treffsikker. Havbruksnæringen har gjennom flere tiår opplevd omfattende endringer i reguleringene. Derfor er Ellingsen opptatt av at reguleringene som utformes må stå seg over tid, og at myndighetene ikke forhaster seg.
– Regjeringen bør derfor prioritere å få gjennomført en bred evaluering av påvirkningen mellom havbruk og villaks. Nye reguleringer må være treffsikre, sier nestleder og leder av Bransjegruppe Havbruk, Øyvind Oaland.
Miljøfleks og én samlet havbruksmyndighet
– Vi anbefaler også at regjeringen prioriterer å få på plass en landsdekkende miljøfleksordning og at Fiskeridirektoratet får et helhetlig forvaltningsansvar for havbruket, legger Oaland til.
Han understreker at en slik forvaltningsreform må gi Fiskeridirektoratet vedtakskompetanse, slik at dagens fragmenterte forvaltning erstattes av én samlet myndighet.
Sjømat Norge ber regjeringen:
- styrke kunnskapsgrunnlaget om havbrukets faktiske og relative påvirkning på villaks
- legge større vekt på samfunnsøkonomiske konsekvenser av reguleringer som reduserer produksjonen
- etablere en landsdekkende og teknologinøytral miljøfleksordning
- gjennomføre en forvaltningsreform med én samlet havbruksmyndighet
- avstå fra å innføre avgift på dødelighet
- sette ytterligere nedtrekk i røde produksjonsområder på vent til nytt kunnskapsgrunnlag og nytt reguleringsregime foreligger
- Innføre rullerende selskaps-MTB
Rullerende MTB gir større fleksibilitet
Sjømat Norge mener at innføring av rullerende selskaps-MTB vil være et viktig virkemiddel for å utvikle et mer fleksibelt, bærekraftig og verdiskapende havbruk, hvor hensynet til miljø, fiskevelferd og verdiskaping ivaretas samlet.
– Næringen deler myndighetenes mål om bedre miljø- og fiskevelferd. Samtidig må virkemidlene være treffsikre. Reguleringene må gi insentiver til dokumenterte forbedringer, ikke svekke investeringsevnen eller skape unødvendig usikkerhet, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.
Sjømat Norge peker også på behovet for å etablere en nasjonal miljøfleksordning i overgangsperioden. Ordningen skal stimulere til redusert luseproduksjon, teknologinøytral utvikling og raskere omstilling.
– Vi mener miljøfleksibilitet kan gi raskere miljøforbedringer mens kunnskapsgrunnlaget om påvirkningsfaktorer på villlaks gjennomgås og det nye reguleringsregimet utvikles, sier direktør havbruk, Jon Arne Grøttum.
– Det vil være et mer treffsikkert virkemiddel enn brede og generelle kapasitetsbegrensninger, legger han til.
Sjømat Norge er opptatt av at en slik ordning må være teknologinøytral.
– Det avgjørende er ikke hvilken teknologi eller driftsform som benyttes, men at løsningene er kostnadseffektive og realiserbare, sier Oaland.
Forvaltningsreform helt nødvendig
Sjømat Norge mener også at forvaltningsreformen kan gjennomføres uavhengig av arbeidet med ny miljøregulering.
– Dagens forvaltning er for fragmentert. Én samlet havbruksmyndighet vil gi tydeligere ansvar, raskere saksbehandling og bedre helhetlige avveiinger mellom miljø, fiskevelferd, arealbruk og verdiskaping, sier Ystmark.
Sjømat Norge understreker at møtet med statsråden var konstruktivt, og at organisasjonen ønsker å bidra aktivt i det videre arbeidet.
– Vi opplever at det er bred enighet om målene. Vårt budskap er at veien dit må bygge på kunnskap, treffsikre virkemidler og en forvaltning som gjør det mulig å forbedre næringen videre, sier Ellingsen.
