Statnetts beslutning om å fryse nye reservasjoner av nettkapasitet nord for Svartisen vil kunne få direkte konsekvenser for regjeringens mål om utslippsfrie servicefartøy i havbruket. Næringen mener vedtaket i praksis gjør elektrifisering umulig.
Aleksander Uteng, daglig leder i Sjømatklyngen Senja, sier vedtaket bekrefter det næringen har advart mot i flere år.
– Dette er dessverre et paradoks vi har pekt på lenge: Vi skal gjennom det grønne skiftet, men insentivene for å komme dit er fraværende. Det er krevende å bygge ny kapasitet når man ikke får bygge ut nettet, sier han.
Statnett begrunner vedtaket med at strømforbruket i regionen vokser så raskt at nettet ikke lenger tåler kombinasjonen av økt vanlig forbruk og store industriplaner. Risikoen for effektmangel og spenningskollaps beskrives som «uakseptabelt stor».
Sjømatklyngen Senja møtte Arbeiderpartiets energi- og miljøfraksjon på Stortinget i mars for å diskutere kraft- og nettsituasjonen i Nord. Uteng nummer to fra høyre. Foto: Sjømatklyngen Senja– Ingen kraft og ingen nett
Regjeringen har tidligere foreslått at 90 prosent av energibruken til servicefartøy under 24 meter skal være utslippsfri innen 2030–2040. For å få dette til kreves omfattende ladeinfrastruktur langs hele kysten.
Men Statnett har nå satt en stopper for alle nye reservasjoner over 5 megawatt, noe som vil gjøre det krevende å etablere nye ladestasjoner for serviceflåter og større fartøy, mener Uteng.
– Fem megawatt er lite når man snakker om servicefartøy eller større kystfartøy. Hvordan skal man bestille ny kapasitet? Må man dele opp bestillingen? Det er en regulatorisk floke som gjør det vanskelig å planlegge.
Han hevder at situasjonen er uforenlig med regjeringens egne klimamål.
– Samtidig stiller staten krav om grønn omstilling, elektrifisering og bruk av ny teknologi – uten at strømmen man trenger er tilgjengelig. I Nord‑Norge handler dette både om kraft og om nett. Begge deler mangler, sier han.
Han peker på at Senja‑regionen har hatt kraftmangel i mange år.
– Vi har områder der du ikke får ny kraft i det hele tatt. Det som resten av Nord‑Norge nå opplever, har vi kjent på kroppen lenge. Det er derfor vi har ropt varsko.
Les også: Statnetts strømstans i nord skaper trøbbel for havbruket: – Struper næringen
Statnett: – Forsyningssikkerheten står på spill
Statnett peker på at strømforbruket nord for Svartisen vil øke med rundt 60 prosent det neste tiåret, uten at ny kraftproduksjon følger etter. Kombinasjonen av sterk vekst i sjømatnæringen, transport og forsvarssektoren gjør at nettet allerede er presset til bristepunktet.
Flaskehalser fra både Helgeland og Sverige begrenser hvor mye strøm som kan fraktes inn i regionen, og mastehavariene i Narvik i 2025 trekkes frem som et tydelig eksempel på hvor sårbart systemet er. En ny analyse viser at nettet verken inn til eller internt i regionen tåler mer belastning uten at risikoen for effektmangel og spenningskollaps blir “uakseptabelt høy”, ifølge Statnett.
Som følge av dette innfører Statnett full stopp i nye reservasjoner til stort industriforbruk. Eksisterende reservasjoner beholdes, men kapasitet som frigjøres vil ikke tildeles prosjekter i kø.
Statnett vil gjøre nye vurderinger årlig, men understreker at den langsiktige løsningen ligger i mer kraftproduksjon og omfattende nettforsterkninger – tiltak som ligger flere år frem i tid. Inntil dette er på plass, prioriteres vanlig forbruk og små- og mellomstore bedrifter foran nye industriprosjekter.
– Behov for virkemidler
Uteng mener næringen står i en umulig situasjon: kravene øker, mens infrastrukturen uteblir.
– Det er vanskelig å forstå hvordan man skal gjennomføre et grønt skifte, samtidig som man pisker med CO₂‑avgifter og lar næringslivet ta hele risikoen.
Han sammenligner med elbilpolitikken.
– Da elbilen ble rullet ut, hadde man momsfritak og sterke insentiver. Nå skal næringslivet gjennom et grønt skifte uten tilsvarende virkemidler. Det skal ikke være gratis å delta, men det skal heller ikke være slik at bedriftene skal ta hele regningen. Staten må ta ansvar.
Uteng mener kraftsituasjonen også må ses i et beredskapsperspektiv.
– Totalberedskap er et viktig perspektiv, og matproduksjon er en del av dette. Hvor ligger verdiene langs kysten? I stor grad i sjømatnæringen. Da må man sikre at den nest viktigste eksportnæringen i landet får tilgang på strømmen de trenger.
Uteng får støtte fra Sjømat Norge, som mener kraftsituasjonen i nord nå truer både beredskap og matproduksjon. Administrerende direktør Geir Ove Ystmark peker på at havbruksnæringen er en av landets viktigste eksportnæringer – og samtidig helt avhengig av strøm for å kunne utvikle seg.
