– Det er veldig mange som har kommet på banen, og så gitt seg fordi det er knallhardt

Invertapro sitter på en løsning som de mener kan bidra til å øke andelen bærekraftig, norskprodusert fôr i oppdrettsnæringen. De har en oppfordring til de kapitalsterke storaktørene.

– De største aktørene har presisert at vi må satse på fremtiden. På bærekraftige løsninger, og støtte disse løsningene. I årsrapportene fortelles det om hvordan de jobber aktivt med å implementere nye, bærekraftige og sirkulære løsninger som gir god dyrehelse og dyrevelferd, sier Alexander Solstad Ringheim.

Han er daglig leder for tiåringen Invertapro, som lager insektbaserte ingredienser til bruk i fôr. Voss-bedriften peiler seg inn mot både akvakultur-, fjørfe- og gjødselindustrien. Ringheim opplever et skrikende behov for bærekraftige, lokale løsninger i alle de nevnte næringene.

– Samtidig, med disse aktørene som har et vanvittig budsjett og ofte ekstreme profittmarginer, skulle vi også ønsket å se at investeringsviljen var på et signifikant nivå, sier han.

Hårete bærekraftsmål
92 prosent av råvarene som brukes i fôret i norsk lakseoppdrett er i dag importert. Regjeringen har som mål at andelen norskproduserte råvarer skal opp til 25 prosent innen 2034. I tillegg skal alt fôret, både til fisk og husdyr, komme fra bærekraftige kilder.

– Vi ønsker å bidra til mål oppdrettsnæringen har satt selv. Insekt er en perfekt kandidat, slår Ringheim fast.

Larver av svart soldatflue er stjernen hos Invertapro. Forskning på svart soldatflue til bruk i laksefôr er på et tidlig stadium, men flere eksisterende studier tyder på at insektlarvene er en lovende ingrediens som kan erstatte opp til ti prosent av planteproteinene i fôr.

Les også: Skretting om bærekraftsmålet: – 25 prosent er vanvittig mye

Ringheim påpeker at havbruksnæringen har reelle utfordringer med sykdom og dødelighet. I tillegg har råvareprisene steget, i en verden med stor geopolitisk uro. 

– Å skape robust tilgang til fôr for å ha en stabil oppdrettsnæring fremover, bør være hovedfokus. Og vi må satse på nye fôrråvarer som kan bidra signifikant til å skape den stabiliteten og generelle volumtilgangen, sier han.

– Ting blir bare til når alle drar i samme retning
I løpet av ti år har Ringheim sett flere oppstartsselskaper med liknende ærend lukke dørene. Andre som håpet å livnære seg på alternative fôrråvarer, og løse noen av næringens bærekraftsutfordringer.

– Det er veldig mange som har kommet på banen, og så gitt seg fordi det er knallhardt. Uten reell støtte fra de kapitalsterke, store aktørene, blir det vanskelig, sier Ringheim.

Det står ikke bare på investeringsviljen hos de kapitalsterke aktørene. Ringheim trekker frem pandemien, utfordrende økonomiske tider, Ukraina-krigen og nye kriger. Faktorer på makronivå som påvirker mikro-bedrifter i Norge.

– Løsningene er ikke mindre nødvendige i dag enn for ti år siden. Men ting blir bare til når alle drar i samme retning. Oss som tilbyr en løsning, industrien, konsumenten, de finansielle institusjonene og politikerne, sier Ringheim.

Les også: – Vi mener at dette kan bli et nytt industrieventyr

Kom over kneika: – En farlig fase
Selv har Voss-bedriften flyttet inn i nye, større fabrikklokaler, etter år med tidlig fase, testing og pilotprosjekt. Ringheim understreker betydningen av å ha is i magen. Vokser man for fort, kan man lett velte. Nå erklærer han at tiden er inne for å levere kommersielt. 

– Nå er vi der at vi er klare for å bevise løsningen med et pilotvolum. Volumet øker i salg, og vi har kommet over kneika og inn i det industrielle volumet. Det er en farlig fase for alle selskaper, når man skal over fra pilot til det industrielle, erkjenner Ringheim.

– Vi kan ikke levere soyavolum enda. Men vi kan levere til oppdrettsnæringen, sier han.

Les også: Cargill om bærekraftig fôr: – Viktigere å gjøre det riktig enn å gjøre det fort

Barrierer mot bærekraftig fôr
– Rent strategisk, om vi nå skal late som at vi leder et stort oppdrettsselskap, handler det om å navigere risiko og avkastning. Hva er det beste sjakktrekket? Som enkeltaktør blir det ofte å vente på sidelinja, oppsummerer Ringheim, på spørsmål om hvorfor han tror de store aktørene er tilbakeholdne.

I Forskningsrådets rapport «På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep i 2026» nevnes flere finansielle barrierer mot å utvikle nye, bærekraftige fôrråvarer. Blant annet peker rapporten på lave marginer i fôrbransjen, og at investeringer i nye råvarer oppfattes som risikable uten forventet avkastning. Ifølge rapporten er det også svak vilje til å inngå langsiktige kontrakter mellom fôrprodusenter og fôrkjøpere.

I tillegg finnes få målrettede, finansielle virkemidler for å støtte pilotering og industrialisering av nye fôrråvarer, og den industrielle kapasiteten for storskala produksjon er per i dag mangelfull.

Les også: Eide tester alternativt fôr i egne anlegg: – Bærekraft er hovedgrunnen

Søker sin Steve Jobs
Insektfabrikken i Voss har så langt klart å overkomme barrierene.

– Vi har fått til sykt mye på ti år. Og løsningen er klar for skalering. Det kan ha en positiv effekt på målene om mer nasjonalt produsert, bærekraftig fôr, og for fôrsikkerhet. Og vi ser det som et kjempepotensiale når det gjelder fiskehelse, fiskevelferd og fiskeatferd, sier Ringheim om larveløsningen.

For å oppfylle ambisjonene de har videre, håper Invertapro å hente inn 30 millioner kroner i frisk kapital gjennom en pågående emisjon. Etter fire dager fikk de inn over syv millioner kroner, forteller Ringheim. I tillegg har de fått 6,7 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.

Oppfordringen til de store aktørene er klar:

– Oppdrettsnæringen har bygget seg opp på de som turte. Og selv om både Steve Jobs og Tim Cook begge er gode ledere, vet alle hvem som bygde bedriften. Vi i Invertapro håper at det fortsatt finnes en «Steve Jobs» der ute i oppdrettsindustrien, som vil være med oss på denne reisen, sier Ringheim.

Les også: Her aler de opp larver som skal bli fiskefôr